Podcaster kommer og går, og det finnes en for alle emner i hele verden virker det som. En ny om ungdomsbøker dukket opp i slutten av april:
Forfatteren & Favoritten er en månedlig bokpodkast der en ungdomsbokforfatter forteller litt om sine egne bøker og, aller mest, om de tre ungdomsbøkene som har gjort størst inntrykk på dem. Vi vil høre om bøkene, om hvorfor de er så bra, hva de har betydd og hvorfor mange flere bør lese dem i dag. F&F er et samarbeid mellom folkebibliotekene i Skien og Porsgrunn.
, på Spotify, eller der du vanligvis finner podkaster.
Første episode, med Tyra Teodora Tronstad som gjest og Johan Harstads Darlah som favoritt, ble sluppet på Verdens bokdag, fredag 23.4. Vi kommer med ny episode hver måned, og de neste tre gjestene blir Siri Pettersen, Sigbjørn Mostue og Bjørn Sortland, i den rekkefølgen. Finn oss, lytt, abonner og følg, da vel!
Dersom du hører en podcast baller det fort på seg, her er et knippe andre om ungdomsbøker:
Denne er for
deg som på en eller annen måte faller utenfor «normalen».
Det begynner
med døden. Arkin, 13 år,
mister moren. Faren er også borte. Det fortsetter
med ensomhet. Arkin må bo hos
farmor som ikke vil ha ham. Han må gå på en ungdomsskole hvor han ikke passer
inn. Han elsker tegning, er snill, men savner moren intenst, er ofte redd og
holder seg for seg selv. Det blir etter
hvert veldig spennende. Gjennom
mystiske hendelser på skolen presenteres Arkin for en mystisk gåte. Klarer Arkin
å løse den? Og hva skjer hvis han løser den?
Denne er
skrevet og tegnet av en med et stort hjerte for de som faller utenfor. En som
føler med og ønsker å hjelpe einstøinger, raringer og alle andre som ikke passer
inn. Gjennom hele
fortellingen er det en fortellerstemme som både snakker til Arkin, men også til
deg, leseren. Den prøver å trøste og å mot og styrke. For noen vil stemmen bli
en ny bestevenn, for andre vil det være en ny masete voksen.
Jeg lukket
øynene etter jeg hadde lest ferdig, og i det svarte var det en stor blå flekk og
en stor rød flekk. Det er fargene her. Det er som alt skjer enten ved
soloppgang eller ved solnedgang. Det er dramatisk lys og vinkler hele tiden. Men
historien er mer tanker enn handling her. Så det blir litt krasj mellom bilder
og fortelling. Og tegningene har så mye Arkin at, kanskje på grunn av Covid-19,
kanskje på grunn av jeg er vestlending, det blir litt klaustrofobisk.
Men hvordan H.L.
Phoenix bruker rutene til å skape bevegelse, fra lite til stort, fra bakgrunn
til forgrunn, fra ett sted til et annet er mesterlig! Det er nesten som de får
eget liv når du blar gjennom boken.
Jeg håper at både
historie og bilder åpner seg mer opp i neste bind. Kanskje det som skjer på
slutten tvinger Arkin til å se det større bildet. Jeg kommer til å lese neste
bok også.
Jeg fikk
tegneserien tilsendt av Egmont. Tusen takk, det lånes mye tegneserier for tiden.
Det er helt
fabelaktig! Jeg har lest bind fire av Nordlys: Trollriket, og jeg blir helt,
unnskyld ordspillet, trollbundet av den stemningen Falch tryller fram med
tegningene.
Det er litt av
en reise Sonja har hatt fra hjemme i Norge til denne mystiske øya. Hun vært i
skogen med Espen og guttene, sett vikingene i sine landsbyer og fjellfolket på
vidden. I denne fjerde boka skal hun redde sin onkel, han er fanget i trollriket.
For å komme seg inn treffer de en ny hjelpe. Hun er herlig selvsentrert og
spiller sitt spill med sine mål. Det vil bli avslørt hemmeligheter, litt og
litt blir sløret lettet over hvorfor det er ufred på øya. Hvor går veien
videre?
Det går litt
fort i svingene i fortellingen, det er ikke alltid jeg henger helt med. Men jeg
tilgir alt når det blir så stemningsfullt som dette. Den beste delene av
historien til nå!
Jeg tenker at
jeg må lese de tre første om igjen. Litt for jeg ikke husker alt som har skjedd
(Jeg begynte på historien når den kun var på nett), men mest for jeg hadde
glemt hvor godt jeg likte tegningene.
Jeg fikk denne tilsendt
av Egmont. Tusen takk, det lånes mye tegneserier for tiden.
Det kan bli en lang påske. Kanskje like greit å finne fram en bok? Påske er tid for krim. Men hva skal du lese? Det er få rendyrket krim/thrillere til ungdom, som er rart når det blir gitt ut enorme mengder krim til voksne, men noen finnes:
Tegneserier har tatt norske unge
med storm de siste årene. Det er kjekt å lese fantastiske historier i en grå
hverdag. Amuletten og Nordlys det hele i gang med å vise barn og unge hvor bra
det er når bilde og tekst sammen forteller en historie. Det har så kommet ut mange fine europeiske
tegneserier og amerikanske serier (Nicoline, Spilledåsen, Zita, Hilda,
Poptropica). Gamle helter har blitt hentet fram (Bone, Miranda) og manga-serier
går jevnt og godt hele tiden (Dragon ball!). Dette inspirerer
tegneserieskapere. Jeg har fått to titler fra Egmont, «Snøkattprinsen» og
«Dragens øye». Er de bare noe å bla gjennom for å korte ned ventetiden på
Nordlys (nummer fire, Trollriket, kommer i slutten av mars) og Amuletten
(niende og siste nummer kommer i høst!), eller er det starten på nye spennende
eventyr?
Snøkattprinsen av Dina Norlund
Snøkattene er stolte konger, men
uten den majestetiske snøkronen som en gang prydet hodet deres. Det blir
fortalt at det var de demoniske revene som stjal den, sjalu på snøkattene. En
ny Snøkattkonge er død, uten krone. Seks av syv av barna knives om makten,
nummer syv er ute blant befolkningen og hjelper til. Søsknene er redd Syv, ja
katten heter Syv, skal bli så populær at den blir kåret til hersker, så de
sender den av gårde på et oppdrag: Å vinne tilbake Snøkronen. Det blir en lang
tur, heldigvis må ikke Syv ta turen alene, en hemmelighetsfull jente slår følge.
Dette var en tegneserie for de
aller minste, med søte snøkatter og slangete rever i en mystisk verden. Ingenting
var særlig farlig, Snøkatten syv ordner alltid opp. Det var litt lett. Det blir
frem og tilbake igjen, alle hindringene løst, alle motstanderne overvunnet med
en gang. Jeg leste at Snøkattprinsen var tenkt på som billedbok, det forklarer
nok en del.
Jeg likte godt grepet med noen
snakker nynorsk, andre bokmål. Det var kult. Det er litt som norsk film og
serier der alle i en familie har forskjellig dialekt. Tegninger med særpreg og en
modig fargepalett fører til at jeg husker bedre figurene og verdenen, enn jeg
gjør historien.
Dragens øye av Charlotte Sandmæl
Askealvene lever i storslagne byer
under jorden. I en av dem lever lille Kha. Hen er ofte syk, og en desperat mor
utfører et ritual i et forsøk på helbreding. Det går ikke bra. Det er en mørk
start på dette eventyret. Kha vokser opp med sine søskenbarn og hen blir en
dyktig magi-utøver. De tre kommer fra en mektig slekt og det forventes at en av
dem en dag skal lede familien. Etter endt læretid gjenstår testen ved
Månebrønnen. Det blir en ny katastrofe for Kha. Alene flykter hen til
overflaten. Hvordan skal det nå gå? Kha har mistet så mye på kort tid? Hvordan
skal hen klare seg på overflaten, alene og forsvarsløs?
Jeg liker en historie med store
følelser, bred pensel og krasse brudd. Det første sviket så jeg ikke komme, det
var kjempebra. Den andre overraskelsen var mer tydelig. Det er en stor verden
dette, og alt forklares ikke i denne første del. Hemmeligheter gjør seg godt i fantasiverdener,
jeg gleder meg til oppfølgeren.
Liker:
Hovedperson er ikke binær, og det
passer veldig bra. Det gjør det også lettere for leseren å leve seg inn i
historien, hovedpersonen er ikke låst til gutt eller jente
Dragen, den store røde dragen. Da tenker
jeg med en gang på verdens beste tegneserie «Bone».
Alvenesene som er tegnet akkurat
nok forskjellige fra menneskeneser til at alvene blir litt mer fremmede. Sammen
med klassiske spisse alveører står alvene veldig ut.
Alver og mennesker her kommer i
mange fasonger, det gjør at verden føles virkeligere
Malin Falch trenger ikke føle seg
truet helt enda, både Dragens Øye og Snøkattprinsen virker litt uferdige, anatomien
til figurene sitter ikke alltid, historien glir ikke alltid. Men tanken på at i
begge historiene har en person skapt verdenen, skrevet historien, funnet på
karakterene, satt scenene, skisset, tusjet og fargelagt dem. Det er imponerende!
Det har vært litt diskusjon om at
det gis ut altfor mange fantasy-tegneserier, at det er bleke kopier av
«Nordlys», at det heller skulle vært noe annet (men da hadde det sikkert vært
klaging om det også). Bah! Det er god plass til flere tegneserier. Men kanskje
tegneserieskapere skal bli flinkere til å ikke tenke at de må gjøre alt selv.
Jeg fikk begge tegneseriene
tilsendt av Egmont. Tusen takk, det lånes mye tegneserier for tiden.
Lykke er tjukkere enn de andre i
klassen. Hun hater gym, hun skifter ikke i garderoben og dusjer aldri. Dersom
noen kommenterer henne prøver hun å overgå dem og gjør narr av seg selv, får de
til å le med henne, ikke av henne. Men kommentarene deres og blikkene deres
svir. Lærerne ser det ikke og moren hennes forstår det ikke, men heldigvis er
hun ikke helt alene. Lykke har bestevenninna Liv, en klok mormor og musikken
til den lokale rapperen Hades. Og hun har ordet i sin makt, så når hun slutter
å bruke ordsmedkunstene sine på å trykke seg selv ned, men heller for å si fra,
blir ting bedre.
I gamle dager var det å være tykk
noe som ble beundret. Det viste rikdom, du kunne spise deg mett hver dag. I dag
er det å være tynn noe som blir beundret. Det viser kontroll, du holder deg i
form og spiser sunt. Holdninger forandrer seg. Folk forandrer seg. Dette er en
historie om å godta den du er nå og om å tørre gjøre ting du har lyst til. Den
viser at ord har makt, både til å såre, men også til å inspirere. Du vil heie
på Lykke, frese av sinne på de kjipe jentene i klassen, himle med øynene over
de teite voksne og le av den kuleste mormor!
En bok for de som ikke er helt ungdom enda, men er det snart.
Problemene til Lykke er dessverre reelle for alle aldre. Husk at alle er verdifulle.
Alle er forskjellige. Ikke si stygge ting til deg selv, ikke si stygge ting til
andre, det er nok mørke i verden, tenn heller et lys!
Boka er på 186 sider og den er
gitt ut av Vigmostad & Bjørke. Den kan også leses som ebok i Allbok, https://allbok.no/. Det er en Kulturfondbok dette
også. Viktig det der, at bøker med forskjellige stemmer kjøpes inn av staten
slik forlag ikke bare gir ut like bøker. Og når de først er kjøpt inn, da er
det vel ingen bedre plass å sende bøkene til enn bibliotekene.
2075: Forurensing og feminisme har
forandret Norge. Luften kan ikke lenger pustes uten pustemasker og menn blir
betraktet som en laverestående art og er sperret ute fra det gode selskap. All
makt ligger bak murene til kvinnenes redutter. Der styrer kvinnene effektivt samfunnet og
fremskrittet, mens på utsiden lever mennene i sykdom og fattigdom, utelukket
fra utdanning og mulighet til å påvirke styret.
Boken begynner med et bang! Et
genialt forskerteam, med uvurderlig hjelp av 17 år gamle Carla, har forsket
fram en formel som kan brukes til å rense luften. Lite vet de at utenfor har Noah
fått i oppgave av mennenes frigjøringsfront
å sprenge hull i muren inn til kvinnene. Samtidig legger regjeringen i Norge sine
egne planer med formelen. Det hele blir en spennende reise hvor både Carla og
Noah lærer at ikke alt er slik de trodde.
Dette er en dystopi, en historie
fra en fremtid hvor våre problemer i dag er satt på spissen. Men også en
historie som speiler vår fortid, damer fikk ikke, i mange, lange år, delta i
samfunnet. Denne ideen med krig mellom menn
og damer husker jeg fra «Gender
Wars», et glemt dataspill. Jeg kjøper nok ikke tanken at menn og kvinner er
så forskjellige at vi danner egne samfunn, og jeg tror ikke helt på historien. Det
viser seg at alt er ganske likt nå: Det er mange menn i reduttene og mange
kvinner lever utenfor murene. Det pustes masse uten pustemaske. Carla, en sterk,
brilliant forsker blir raskt til en jente som må reddes. Den farlige
aggresjonen i menn som førte til maktskiftet som Noah viser sine frustrasjoner blir
i beste fall bare litt søtt. Ungdomsbøker er best når de får være ville og
nådeløse, denne er for tam.
Men ungdommen liker denne bedre
enn meg. Boken er tross alt nominert til uprisen: https://uprisen.no/de-nominerte-er/. Det skjer noe hele veien, det er mye mer handling her
enn verdensbygging. Det skjer noe hele veien til Oslo, noen blir tatt til
fange, noen blir skadet, det blir redningsaksjoner og angrep. Det er flere gode
scener her, spesielt der vi får sett hvordan mennene krymper seg i møte med
damer, hvordan de ydmykes. Det gir gutter og menn i dag en liten følelse av
hvordan damer har det, og har hatt det. Boken
veksler mellom at Carla forteller og at Noah forteller. Jeg liker en sånn
fortellermåte, det er en av bøkene sin store styrke å vise folk fra innsiden og
fra utsiden, hvordan de oppfatter en situasjon, og hvordan så noen andre
oppfatter samme situasjon.
Det er i det hele tatt flere gode
ideer her, men satt sammen så ble de ikke en god bok.
Boken er på 361 sider og er gitt
ut av Gyldendal. Den kan også lånes og leses som ebok på Allbok https://allbok.no/.
Charlie er tilbake, men nå er han
ikke lenger alene, og denne gangen trenger noen hans hjelp. Det er ikke bare
hans evner til å styre drømmer som trengs, Charlie får nye evner denne gang, og
det trengs, for det er en vanskelig gåte han må løse.
Boken begynner med at Charlie har mistet
noen nær og han flykter fra sorgen. Det er ikke så lenge siden han mistet moren,
og de vonde minnene kommer tilbake. Han havner på det gamle jernverket utenfor
byen. Der bor Fatima i klassen, hun har vært borte fra skolen lenge. Han finner
ut at Fatima sover ikke lenger for hun er så redd for marerittene hun har hver
natt. Hendelsene på Adnafjell skaffet ham en venn, Oda, og sammen bestemmer de
seg for å bruke påsken til å hjelpe Fatima med de vonde drømmene. Det er ikke
bare lett i nøste opp i hva, eller hvem, som plager Fatima, og hvorfor. Men plassen
Fatima bor har en lang historie, det har vært mer her enn det gamle nedlagte
jernverket, kanskje svarene ligger i fortiden? Igjen vikler drømmer og
virkeligheten sammen og blir vanskelig å skille. Hvordan kan Charlie redde
Fatima, men ikke miste seg selv?
De er fine disse bøkene om
Charlie, de føles litt tidløse. De kan
passe for alle som har god kontakt med barnet i seg, husk at eldre barn, selv
ungdom, godt kan like å bli lest høyt for, da kan denne boken passe godt. Drømme-sekvensene
skaper en mystisk stemning som smitter over til den spennende hverdagen. Mange fine voksne her, og de er kloke nok til å holde seg i bakgrunnen å la barna ordne opp.
https://arnesvingen.com/podcast/
https://arnesvingen.com/podcast/
