Sprengt monster av Christian Valeur

Sebastian Jazdzewski, litteraturformidler ved Sandnes bibliotek, har dette å si om boken:

Hils på Mons Yran, en gutt som lett forelsker seg i hvilken jente som helst og som ikke minst er opptatt av sex. Han forteller oss sin historie fra han er 12 år til det året han fyller 16 år. En sjarmør, en gentleman, en som er interessert i familien sin, i den lutheranske kirkens lære og i friluftsliv. Jo, han bestemmer seg dessuten for å være den første mann som nesten (!) har sex på månen. Er det nok til å bli interessert i å lese denne boken? Selvfølgelig er det det.

Det er vanskelig ikke å like Mons. Til og med de skoleansatte liker ham. På tross av hans særlige evne til å skape problemer. Hans refleksjoner over livet (eller skal man si det direkte: pupper, rumper, lår osv.?), hans iakttakelser, assosiasjoner og humor, fremstiller ham som en som er mer voksen enn han er. Ikke minst er det fragmenter i teksten som nesten har et filosofisk preg. Dette eksempelet inneholder noen spørsmål som virker like viktige som det mest berømte spørsmålet hos Shakespeare:

Marianne beveger gudinneaktig på hodet (…). Jeg vet ikke hva jeg skal se på. Hånden? Puppen? Håret? Underbuksen, magen, halsen? Øynene som sover? Hoftene som ser bredere ut nå som hun ligger? Jeg har aldri sett Marianne ligge før! Jeg har aldri sett denne typen ligging noen gang!

Samtidig taper ikke Valeurs ungdomskarakter sin troverdighet. For Mons opptrer akkurat som de fleste andre unge mennesker på hans alder – han tenker på sex (ok, han gjør det kanskje litt oftere enn vanlig), han finner på ting, treffer kamerater, han opplever sjalusi og skuffelse.

Svakheten i denne fortellingen er at det som er ment til å være humoristisk ikke riktig oppnår sin tilsiktede effekt. Det blir rett og slett for overdrevet til å være morsomt. Men det skjer ikke så ofte.

Kort sagt: Sprengt monster er en ungdomsroman som handler om å vokse, oppdage og oppleve det ukjente som gjelder alle mennesker. Valeur leker med et alvorlig emne på en litt klovnet måte som ikke sjeldent får en til å skratte høyt. Dette kan godt anbefales et voksent publikum også.

Sebastian Jazdzewski

Innlegget er fra Sandnes bibliotek sin blogg:
http://sandnesbibliotek.wordpress.com/2013/11/12/mer-spennende-lesing/

Hyperpubertet av Vera Micaelsen

“Det er tredje dagen i den andre uka i det første året på ungdomstrinnet, og klassen er på tur i skogen”.

Det er bare en sommerferie siden barneskolen, men for Camilla Larsen virker det som år har gått. Mange i klassen har forandret seg, gutter har fått bredere skuldre og mørke stemmer som av og til knekker, jenter har fått pupper, Camilla er den samme som før. Ute på tur gjør jentene seg til og guttene biter på, Camilla blir sittende på utsiden å se på. Det ser ut til å bli en lang høst.

Så skjer noe. En stråle farer over Camilla, og hun blir liggende helt stiv, uten noen mulighet til å kommunisere. Når Camilla våkner til på sykehuset har noen filmet anfallet hennes og laster det opp på nett. Disse noen er “venninnene” til Camilla, som har laget en sørgevideo der det fremstår som Camilla er dødd. Og de er jammen frekke nok til å være litt skuffa at hun fremdeles er i live. De vil ha flere videoer, for den første filmen er blitt populær. Og heldigvis for dem, uheldigvis for Camilla, gjennomgår Camilla en hyperpubertet. Hun må forholde seg til selvlysende kviser og bryster som dukker opp og forsvinner like plutselig, noe som er pinlig nok, hun trenger virkelig ikke “venninnene” sine som alltid klar med kameraet...

Det er overdrevet, forferdelig pinlig og ustyrtelig morsomt. Det er skrevet mange alvorlige bøker om denne overgangen fra barn til voksen, så det er befriende med en morsom bok om puberteten. For av og til må du kunne le av det også, puberteten er i seg selv ganske morsom, slev om det kanskje kan være vanskelig der og da.

Det er ikke bare morsomt, for disse videoene som lastes opp gjør at Camilla sine plager ikke forblir private, men tilgjengelige for alle som vil se. Det er lett å laste opp noe på nettet, men ikke like lett å slette. Det er lett å si "kødda", når noen blir leie seg for ting du skriver på nett, vanskeligere å gjøre det godt igjen. Heldigvis er de færreste så frekke ansikt til ansikt som den verste “venninnen” til Camilla, Regine, men alle kan være like frekke som henne når de sitter foran skjermen.. Det er ikke lett å se for seg hvor mange som kan se en video på Youtube eller et bilde på nett.Ta for eksempel 11 000 treff. Det høres ikke mye ut, men det er alle som bor i en middels stor kommune som Gjesdal. Tenk deg så at alle i kommunen kom forbi vinduet ditt og kikket inn. Det hadde vært ganske slitsomt, for ikke å snakke om flaut.

Så når jeg ikke lo, freste jeg over de tre "venninnene" til Camilla. De er så utrolig kjipe. Og han faren til Regine er en skikkelig dust. Når moren til Camilla kom på banen tenkte jeg at nå kommer noen fornuftig, men nei! Hun ble også med på dette mediesirkuset rundt Camilla. Heldigvis var hovedpersonen en fornuftig jente og hun hadde lærer Astrid som kunne snakke med fornuftens røst. Det er noe med bøker der de slemme er så utrolig frekke og kjipe, der du nærmest roper til dem for du blir så forbanna hvordan de turer frem. Også vet du at de vil få sin straff. Sånne bøker er god medisin i en verden som ikke alltid er rettferdig.

Denne sammen med “Den sommeren pappaen ble homo” er gode bøker om puberteten med akkurat den rette blandingen av humor og alvor.

Jeg fikk tilsendt denne boken fra Aschehoug forlag, en gang i høst. Takker og bukker.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

Allehelgensaften

I kveld er alle helgers aften. Skillet mellom vår vanlige verden og de dødes nattverden svekkes. I natt er det tid for uhygge, skrekk og snop.

Jeg er egentlig for mørkredd til å lese skumle bøker, spille skumle spill eller se skrekkfilmer. Å vokse opp langt ute på landet, der det faktisk er bekmørkt med levende fantasi var ikke bare bare. Alene langs en mørklagd vei. Rundt deg bare svart. Og du begynner å tenke på hva som kan være der ute, hva som akkurat nå ser på deg, kommer mot deg og ut av natten for å ta deg. vel da løper du. Jeg har løpt mye i min oppvekst.

Her er et knippe bøker som kan få deg til å løpe neste gang du er alene i mørket:

Øksemorderens hodeskalle av Morten Dürr: Splatter for barn og ungdom og ikke for de sarte. Etter et veddemål stjeler to gutter en hodeskalle fra kirkegården. Lite vet de at de har stjålet Øksemorderen sin hodeskalle, en lærer som slaktetn hele klassen sin, og han vil ha det tilbake!

Spøkelsesridderen: En tidløs spøkelsehistorie av den gode, gamle sorten. Det miserable livet på internatskolen blir enda verra da Jon Whitcroft oppsøkes av gjenferd.

Svarte-Mathilda: 3 bøker, slutten kom i år. Tør du stå foran speilet og si "Svarte-Mathilda" 5 ganger?

Marg og Bein. Årets nye bøker er: 

Frank: Hold deg unna spøkelse Frank.
Fingeren: Hva hadde du gjort om du kastet opp en menneskefinger?

Hårete beist: Redd edderkopper? Ligg unna denne boken!

Korte grøss III: Guffne historier.

Velkommen til helvete: Kjetil Johnsen (kjent for Tusen-biter, 3 venner/ 4 venninner og Den 4. parallell) i gang med ny grøsserserie og, vel, her spares det ikke på kruttet, det lille jeg kikket i den grøsset jeg av alle grusomheter.

Dr. Schnabels krøniker 
1 Vampyrjegeren:
Det hele starter. Vlad læres opp av sin onkel i den edle kunst å jakte vampyrer.


2 De dødes hus: Vlad må finne en jente lagd inn på sinnsykehus. Grunnen til hun er lagd inn er at hun drikker sitt eget blod...

3 Eksorsisten. Det kom et skip til Venezia i 1749. Vel, på 1700-tallet, og smitte bringer det.



4 Knokkeløya. Nettopp kommet ut. De døde går, på Svalbard. Og ingen drar fra Smeerenburg

 
Coraline, det er bare en ting som mer skrekkelig å bytte ut øyne med enn knapper, det er tenner!

Miss Peregrine og øyas hemmelighet av Ransom Riggs. Bildene var urovekkende.

Prøv deg gjerne på de tidløse grøssene til Edgar Allen Poe og H.P. Lovecraft, men ikke kom grinende til meg om du ikke får sove. Denne natten er lang og full av skrekk

Flere grøssere på Ungdomsboka

All hallows read: Gi noen en skummel bok! http://ungdomsboka.blogspot.no/2016/10/all-hallows-read-gi-noen-en-skummel-bok.html

En bonus, dette er jo en bibliotekblogg. Her er to lenker til bibliotek i skrekkfilmer:

http://oedb.org/ilibrarian/more-libraries-and-librarians-in-horror-movies/

http://oedb.org/ilibrarian/libraries-and-librarians-in-horror-movies/

Gone (Forsvunnet)

Gjestebloggeren fra Sandnes bibliotek heter Ane. Hun går på Lundehaugen ungdomsskole, 10. trinn, og har vært tre dager i arbeidspraksis. På oppfordring anbefaler hun denne serien:

Gone er en fantasy-serie av Michael Grant som passer for ungdommer fra 13 år. Det er 6 bøker i serien, jeg er på venteliste på den siste (kan ikke vente!). Det er en perfekt serie hvis du skal på en lang ferie; når du først har begynt å lese, er det nesten umulig å legge fra seg boka. Det er alltid spennende, så du må vite hva som kommer til å skje, og når det har skjedd, er det noe nytt som skjer… Jeg elsker det! Det er også lett å leve seg inn i boka, Grant skriver veldig godt.

Den går ut på at alle over 15 år forsvinner i en by i USA (Perdido Beach). Da blir også en svær, ugjennomtrengelig kuppel lagd rundt byen, og barna vet ingenting om utsiden lenger. Serien handler om hvordan de klarer seg, og om problemene de får. Det er masse spenning, drama og romantikk. Etter hvert finner de også ut at noen av dem har spesielle evner, som å kunne oppheve tyngdekraften, helbrede folk ved å røre dem eller teleportere seg. Det er en god og en ond side- flere onde, faktisk. I løpet av serien møter vi mange fiender, i ulike former.

Hovedpersonen er Sam, en 14 år gammel gutt, som på en måte blir “lederen” av dette stedet. Han har en evne (vil ikke spoile hva det er..) som gjør at han får mye makt, og barna hører på ham og respekterer ham. “Jeg-personen” skifter ofte, så vi får synspunkt fra både hovedpersonene og bipersonene. Det er en (av de mange) tingene jeg liker godt med Gone.

Det er masse forskjellig som skjer, så nei, 6 bøker om noen som er fanget i en by er absolutt ikke kjedelig.

Jeg anbefaler Gone på det sterkeste for alle som liker fantasy, spenning, romantikk og drama.

Hilsen Ane

Små søte løgnere nr.1 av Sara Shepard

Ny gjesteblogger: Ingrid Berge Jenssen, elev ved Gosen skole i Stavanger, har skrevet dette innlegget i anledning arbeidspraksis ved Madla bibliotek.

Små søte løgnere nr.1

Sara Shepard

Boka handler om de fire jentene Hanna, Emily, Spencer og Aria, taperne på hele skolen, som får forandret livet sitt opp ned når den mest populære jenta på skolen Alison velger dem ut til å bli hennes beste venner. Alison har alltid vært en person jentene har sett opp til hele tiden. Dagen før sommerferien i 7.klasse bestemmer jentene seg for å ha et overnattigsparty hos Spencer. Plutselig begynner Alison og Spencer å krangle, slik at Alison blir så sur at hun løper ut av huset. Spencer følger etter Alison for å si unnskyld, men hun er borte. Neste morgen står det overalt på nyhetene om den forsvunnede jenta Alison. Etter noen måneder finner de det døde liket av Alison bak i hagen til Spencer. Samtidig som dette skjer begynner jentene å få noen mystiske lapper og meldinger av en som kaller seg A. I meldingene står det jentens dypeste hemmeligheter som bare Alison visste om dem. Kan Alison fortsatt være i live eller er hun død? Hanna, Emily, Spencer og Aria som var forvandlet til de mest populære jentene, har nå blitt tapere igjen, der de ikke har snakket med hverandre etter Alison’s død. I boka prøver de å finne ut hvem som sender dem disse merkelige lappene, mens de prøver å holde det skjult for politiet. Uansett hvor jentene går greier alltid A å skjule seg for dem, samtidig som A leverer lapper og brev der jentene befinner seg. Utover i boka blir A sine beskjeder mer og mer skumle og det begynner å gå utover andre menneskers liv. Jentene må passe på og være forsiktige hvis de skal leve i denne byen.

Jeg synes at boka var utrolig spennende og forfatteren skrev veldig bra. I slutten av hvert kapittel får jentene som oftest en skummel lapp fra A. Dette gjør at det blir veldig spennende og jeg får lyst til å lese neste kapittel med en gang. Derfor vil jeg si at det er en veldig gripende bok. Jeg levde meg inn i boken, var bra. Helt på slutten av boka skjedde det noe veldig skummelt og spennende. Jeg tror at forfatteren velger å gjøre det spennende på slutten slik at leserne vil fortsette å lese serien, å begynne på neste bok. Det forfatteren Sara Shepard da gjør, er at hun slutter boka veldig brått. Og begynner med forklaringene om det som skjedde i neste bok i serien. Jeg vil anbefale denne boken mest til ungdomsjenter som liker å lese spenning.

Ingrid Berge Jenssen

PS! I denne serien har det til nå kommet ti bøker, og den har gått fire sesonger på tv.

Hardt Er Mitt Lands Lov av Tore Kvæven

Vyrde leser. Denne gangen får du ikke bare en, men to anmeldelser av samme bok. Boken er skrevet av Sirdølen Tore Kvæven og er gitt ut som en roman for voksne. Men den kan godt leses av ungdom, så om du har sett tv-serien Vikings og er vil vite mer, prøv denne. 

Først gjesteblogger Sebastian Jazdzewski fra Sandnes bibliotek:

Da tar vi en reise til Afrikas hjerte. Og det gjør vi sammen med en stor gruppe vikinger fra forskjellige kanter av det norrøne området. En vikingtokt til Afrika? Nettopp! Tore Kvæven har komt med den kanskje ikke helt usannsynlige ideen. Her er mye styr, spenning og eventyr. Men også mye poetisk stemning.

Alt begynner i Roma rundt år 1010. En mann fra Grønland ved navn Ulfr møter mannskapet på fartøyet Havjerven i den antikke byen. Han lover dem utrolige rikedommer som finnes i den fjerne sørafrikanske byen som heter Mapungubwe. En del er skeptiske, en del eventyrlystne. Men til slutt så bestemmer de seg å ta risikoen. En skjebnesvanger reise (som det står på bokomslaget) er i ferd med å starte. En reise under en for Europa kritisk periode. Det er en overgangstid da de hedenske religionene gradvis blir utrotet. Noe som dukker opp i en del samtaler vikingene imellom. Men det meste kretser rundt selve ferden. Det som er spennende og det som er farlig, kjedelig og slitsomt ved slike foretak. Under reisens gang får man vite en del om vikingenes seder og verdenssyn. Referanser til den norrøne mytologien forekommer ikke sjeldent. Det er åpenbart at Tore Kvæven har brukt tid og kunnskap for å gi leseren en fortelling som stemmer med historiske opplysninger.

Og slik som i de islandske sagaene er det også her at vikinger setter pris på vakre ord, rim og vers. Det gjenspeiles for eksempel i en del dialoger. Kvævens reise- og naturskildringer er også fine. Forfatteren lyktes ikke minst med å skape fangende karakterer. Ja, det er altså ikke bare blod, sverd- og øksehogg her. Noen skildringer er særlig fine. For eksempel sammenliknes Havjerven med dansende ung kvinne.

”Hardt Er Mitt Lands Lov” er et skjønnlitterært eventyr om livet i viking, tålmodighet, hevn, og møte med det eksotiske.

Sebastian Jazdzewski, litteraturformidler ved Sandnes bibliotek.  

Dette innlegget ble først publisert her: http://sandnesbibliotek.wordpress.com/2013/08/22/hard-er-mitt-lands-lov/ 

Jeg hadde også lest denne, her er mine tanker:

1010. Roma. I havn ligger det gjeve skipet Havjerven, mett og fornøyd. Selv om plyndringen har gått ringt har handelen her i Roma gått bra. Kapteinen på båten, Odd Tryggvasson fra Jæren er fornøyd. Så stig en Grønlending ombord, Ulfr, kvass i augo, hard i kropp og vil fortelle en historie.  En historie om Store-Blåland og gull i store mengder der å finne. Odd, kapteinen, er ikke så overbevist. De skilles i med splid, og når Ulfr kommer tilbake faller harde ord, og ord fanger. Det handler om ære, spottende ord kan ikke tåles. Så Kapteinen blir presset til holmgang med grønlendingen, som drep Odd. Noen utslåtte tenner og trusler senere er Ulfr kaptein på Havjerven og skipet legg ut på den lange ferda sørover.

Utover eventyraspektet, vikinger på tur til Afrika, er det også en morder blant mannskapet, støtt og stadig finner de en av mannskapet drept og blotet til Vali, en hevnens gud. Og Ulfr er heller ikke helt ærlig med motiviet for å dra Havjerven og hele mannskapet, med austmenn, daner, sveaer islendinger, grønlendinger, færøyinger og enda til folk fra Saksland, innover et fremmed kontinent

Språket henter inspirasjon fra sagaen med sine korte setninger og ”understatements”, det er vakker nynorsk. Det er en bok for de med fasinasjon til eldre og hardere tider. Og kanskje mest for menn, kvinner så vidt nevnt, og myke følelser nevnes enda sjeldnere.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek 

"Inn I Elden" - Aina Basso

Velkommen til Sebastian Jazdzewski som er litteraturformidler ved Sandnes bibliotek som vil bidra med innlegg til bloggen. Takker og bukker for det.

For noen tid siden ble Aina Basso nominert til Nordisk Råds litteraturpris innen ungdomsbøker. Boken som har vekket interesse heter ”Inn I Elden” og bakgrunnen her er hekseprosessene i Nord-Norge.

Vi følger to unge kvinner med hver sin historie knyttet til disse hendelsene. Moren til den ene blir anklaget for å utøve trolldom, mens mannen til den andre kvinnen arbeider som fogd og prøver å motvirke den forbudte virksomheten. Inn i bildet kommer en smertefull avskjed med barndommen.

Det som kjennetegner boken er polarisering. Det beskrives to helt forskjellige verdener, to helt forskjellige kvinner og miljøer. Det refereres til fattigdom og rikdom. Det er synd og fromhet. Religion og svartekunst. Finnmark og Danmark. Og i noen fragment kan leseren ane at det ikke minst dreier seg om konflikt og spenning mellom kvinner og menn.

Realismen i boken blander seg sammen med innslag av romantisme. Men uansett hva som er dominerende, preges språket av poetisk stemning. Det føles litt som om August Strindberg (”Det røde rommet”) traff Selma Lagerlöf (”Gøsta Berlings saga”) på reise opp mot Nord og at de plutselig kom på ideen å skrive noe sammen på nynorsk (samtidig som de hørte på noen vemodige svartmetallsanger).

Tillegges at denne ungdomsboken like godt kan stå på hyllen med annen voksen litteratur.

Sebastian Jazdzewski

Dette innlegget ble først publisert på: http://sandnesbibliotek.wordpress.com/2013/08/23/inn-i-elden/