The rise and fall of Gøran Trovåg av Gaute M. Sortland

Møt Gøran Trovåg aka Stuart. For en fyr! I 8 av 10 tilfeller ville han vært ute å kjøre. Mobber eller mobbeoffer, i alle tilfeller ville han vært et uromoment som raskt ville forsvunnet ut av historien. Heldigvis får vi i “The rise and fall of Gøran Trovåg” mer enn bare noen linjer. Vi får hele historien om fyrverkeriet Gøran “Stuart” Trovåg.  Med ham får vi også historien til bestekompisen Eivind som ikke er helt borte han heller. Stuart er den med de store tankene, store faktene store ordene. mens Eivind virker mer vanlig.. Men han overrasker gjennom hele boken denne Eivind.

Vi er i Haugesund, en by, sies det i boken, kjent for “sild og heroin”. Det er vår og det kribler i kropper. Stuart har hørt et rykte om spritkongen selger sprit til mindreårige, han vil finne ut mer. Kompisen Eivind, er skeptisk:

“Dei er farlege, Stuart. Me kan ikkje spøkje med dei typane der. Dei har knivar i baggane sine, og du veit at han der Jarle har knust kjeven til ein fyr? Det er fakta, det. Han låg på sjukehus og greier. Dei bryr seg ikkje om lærarar, politi eller noko.”

Det stopper selvsagt ikke Stuart, som har en god grunn til å mislike sprit og rusmidler.  Men dette er ikke CLUE, eller Hardyguttene, for selv om de driver med undersøkelser etter spritkongen har han, Eivind og Jokki også tid til å starte band: “Froskar i naud”. Da Eivind forfjamset svarer ja til at de kan holde konsert trenger de plutselig låter, og det fort. Og mellom bandøvinger og detektivarbeid, finnes jenter:

“- Du! Jenter er eigentlig flotte greier. Kva synes du om dei?

- Jo. Eg òg har tenkt på det, og eg synest dei er flotte, som du seier, svara Eivind

-  Ja, ikkje sant! Stuart bukka elegant til ei jente i åttande klasse som akkurat gjekk forbi. Ho heva augnebryna, og dei to jentene som ho gjekk saman med, knakk saman i krampelatter og gjekk vidare.

-  Men kva er det eigentlig med desse jentene? sa Stuart og gjekk vidare, han òg. -- Kva trur du dei tenker om oss, liksom?

- At me er dustar, Stuart. Heilt idiotar.

-  Ja, eg har den same kjensla.”

Boka er ikke bare solskinn og hygge, det ligger et mørkt og lurer i kantene. Stuart har det ikke godt hjemme, og uten Eivind som venn ser vi at det kunne gått galt. Dette gjør det også boken troverdig. Alt er ikke fantastisk, alt er ikke nitrist, livet er et sted mellom disse to ytterpunkt. Så er det hva man velger å ta med seg, det triste eller det gode. For Stuart er heldigvis glasset alltid halvfullt selv når det nesten er tomt.

Du får korte kapitler med et hverdagslig språk, og selv om jeg liker best fantastisk litteratur, blir jeg sjarmert av boken.Jeg leste først om boka hos på  Elis lesebabbel. Hun liker ikke fantastisk så godt. Jeg synes Stuart selv beskriver det traurige med “hverdagsbøker” best med sin forklarelse av realisme:

“-- Eg kjenner at det har blitt nok dramatikk for ei stund no,  sa Stuart. --Får ikkje håpe det blir så mykje meir av det. Spionasje, flukt og slåsskampar. Nervane mine toler det ikkje. Ikkje magen heller. Det blir for mykje realisme. Og eg hatar realisme!

[...]

--Kva betyr realisme, eigentleg?

-- Det betyr at alt er altfor mykje slik det er, utan noko magi innimellom. Alt er berre kvardag og grå asfalt og ein liten fyr som meg som blir banka opp og må snakke med PP-tenesta og alle desse.”

Les en bok som får deg til å lengte etter sommeren, etter late dager og varme kvelder der verden er ny, spennende og litt farlig. Det passer godt nå som vi har fått den første smakebiten av sommeren 2014.

Boken er med i årets txt-aksjon, er gitt ut på Samlaget og er 107 sider kort. På nynorsk! 

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

& me skal bli omskapte av Mariell Øyre og Jostein Avdem Fretland

Et dødsfall starter boken. I begravelsen sitter Jakob Hov, en mann som studerer sjokoladelaging i Frankrike, og som har resten av fremtiden sin fastlagd: Han skal styre familiens sjokoladefabrikk som sin far, sin farfar og sin oldefar før ham. Men den døde, hans grandonkel, har bestemt seg for å gi Jacob en sjanse til å bryte mønsteret, han har testamentert lekebutikken sin til Jacob. Han er ikke alene, både søskenbarnet Lucy og grandonkelens medarbeider Grace hjelper ham mot hans drøm å åpne egen sjokoladebutikk. Og det går kjempelett!

Den er for sansene denne boken, ikke sinnet.  Den er nesten overdådig med sine mange smaker, lukter og synsinntrykk. Selv språket er voldsomt, en eske er ikke bare en eske, den er: “ei åttekanta, falmande mintgrøn øskje, på storleik med eit seks bands leksikon”

To forfattere, men det merkes ikke av denne leser. Boken er skrevet på en særs sjarmerende nynorsk som nærmer seg dialekt. Forfatterne er også målbloggere på hjartesmil.com. Det slenges ellers inn engelsk og litt fransk i språket, som danskene gjør det med sine “teenagers”, “computers” og “smokes”.

Denne boken er for den nye generasjonen. Vekk med det tunge, trauste, vonde og hverdagslige. Her er ingen triste skjebner eller feil valg. Det er et blikk på verden her som er befriende og uhildret. Slapp av, det ordner seg.

Boka er videre lett krydret med gatebilder fra London. Og den inneholder denne nydelige setningen:

“Det er som å prata med ein eldre slektning som kjenner meg frå før eg kjende meg sjølv” 

En bok for de som har lest en del, en bok for de som nå går forbi ungdomsavdelingen, en bok for de som våger å prøve noe nytt.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Ingen vil savne deg av Michelle Gagnon

Noa våkner alene opp på et operasjonsbord. Ikke på et sykehus, men i et lagerrom. Noa er 16 år og har levd alene på gata, utenfor samfunnet. Med hennes erfaringer fra gata og med imponerende snarrådighet klarer hun å komme seg ut av dette godt bevoktede lageret. Vel ute oppdager hun at tre uker er gått siden sist minne. Hva har skjedd?

Peter har ikke før snust litt rundt på et ukjent nettsted før han ligger med ansiktet ned i teppet i sitt eget hjem som er overtatt av ukjente menn. Han får beskjed om å holde seg unna nettstedet og om å hilse Bob og Priscilla, hans mor og far. Hva skjedde her?

Utenom å være i søkelyset til en skruppelløs organisasjon har Peter og Noa en ting felles, de er begge hackere. De har aldri møttes IRL, men har jobbet sammen i gruppen /ALLIENCE/ en hackergruppe som jobber for å sabotere alle som utnytter svake og forsvarsløse på internett. Nå er de selv under angrep, og sammen må de bruke alle sine ressurser for å finne ut hvem som angriper, og hvorfor.

Lyst å få et lite innblikk i hackerens verden? Lyst å lese noe med høyt tempo, null dødtid og alltid slik at du må lese ett kapittel til. Versegod

To minus:

Litt svak slutt. Boken er ikke enkeltstående men første bok i en trilogi kalt ”Persefone”, så det kan ta seg opp

En utrolig trist tittel. Tenk deg du har en litt dårlig dag og dette lyser mot deg: ”Ingen vil savne deg”, du blir ikke særlig høy i hatten av det. ”Don’t look back” heter originalen.

Les og ”Veslebror ser deg” om du ønsker å bli klar over hva som kan gjøres via nettet og hvordan DU kan ta kontrollen. 

Boken er gitt ut på Gyldendal forlag og er 338 sider. Bok to ”Ingen vei tilbake” er også ute.

1920 av Jon Ewo

1905. Et væpna norsk opprør slår feil, Sverige oppdager at Nordsjøen er full av olje, og Norge blir ikke et selvstendig kongerike, men den svake parten i dobbeltmonarkiet Sverige-Norge.

1920. Vi har luftskip som går mellom de store byene, mange har automobiler som de kan kjøre på gode veier og de fleste har billige leiligheter. Men ingen har noe de skal si om hvordan Norge skal styres. SpesialPolitiet holder befolkningen nede med hard hånd. Og fra Nordsjøen strømmer oljen opp, og penger inn i statskassen. De rike blir rikere, de fattige stadig fattigere.  

I dette 1920 møter vi Håkon Lie, sønn av opprøreren Karsten Lie. Hans far er en skygge av seg selv etter lang tid i Akershus fengselet, moren er død i det samme fengsel og nå sitter storesøsteren Maria der. Desperat etter penger bokser Håkon ulovlige kamper om penger. En serie med uheldige hendelser leder ham til et bankran som går fryktelig galt, så  blir det forhør, fengsel og tilslutt en dom på ti års straffearbeid på oljeplattformene i Nordsjøen. Her ute er har arbeiderene ingen rettigheter, hverken helse, miljø eller sikkerhet blir ivaretatt. Det finnes ingen solidaritet blant arbeiderene. Er dette slutten for vår unge helt?

Det er en hard verden vi møter, befolket med harde folk. Fattigdommen føles på kroppen i boken, sult og kulde er dagligdags. Det er en dyster verden dette, den føles Steampunkaktig, med diktatur, luftskip, gigantiske plattformer og enmanns-glidere.

Boken leses fort. Den er kort og kontant som en uppercut. Og som etter en uppercut svimler du litt etter å ha lest boken. Mye blir sagt og gjort på få sider. Det er ikke en bok full av beskrivelser du kan nyte i ro og fred. Dette er en rå bok som lamslår deg! 

Bok to, 1957 http://ungdomsboka.blogspot.no/2014/10/1957-av-jon-ewo.html
Bok tre,1992: http://ungdomsboka.blogspot.no/2015/12/1992-av-jon-ewo.html

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Det blir pinlig uansett av Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland

E-postroman på nynorsk og bokmål

Det hele begynner med en e-post.  En e-post fra Elias til en helt ukjent jente han kun har sett på 37-bussen med en blå perm i fanget. På denne permen var det skrevet en e-postadresse. Når Elias skriver kvelden 11. september har han ikke sett jenta eller permen på bussen på lenge. For selv om hun har sluttet å ta bussen har ikke han sluttet å tenke på henne.

Og så får han svar, dagen etterpå. Så får vi en søt og spennende historie fortalt gjennom e-postene som går fram og tilbake mellom Elias og denne jenta som kaller seg S. Han er 16, hun er 17.  

Husk å se på tidspunktet e-posten er sendt, det skaper noe av dramatikken. Du kjenner det i magen som Elias når minutter, timer, dager går uten svar. Det er spennende når Susanne venter på svar om Elias har funnet permen, for du vet at så lenge han ikke svarer kan det ha skjedd noe.

Hvor er den blå permen? Og vil de to noen gang treffes IRL?

Det er en god tittel, det å skrive en e-post til noen du ikke kjenner, vel, det blir pinlig uansett. Og det er en god bok. Jeg hadde bare tenkt å ble kjapt gjennom den, så plutselig hadde jeg lest den ut. Og jeg tror mange kan kjenne seg igjen i å møte noen nye og bli kjent med dem gjennom skjerm.

Elias skriv på nynorsk, Susanne på bokmål. Akkurat som forfatterene. Og boken ble skrevet som den presenteres, som e-post mellom to forfattere som ikke egentlig kjente hverandre så godt.

111 sider, utgitt på Aschehoug forlag. Plukket plutselig opp på Gjesdal ungdomsskole sitt skolebibliotek.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Grusom: En smak av Zommer av Tor Arve Røssland

Zombier er overalt. Og da mener jeg ikke på Bømlo, som i denne boken, men i spill, filmer og bøker. Her er en bok i Grusom-serien, skrevet av Tor Arve Røssland, mannen, legenden og skaperen av Svarte-Mathilda. En mann som kan det å skremme.

Det er sommer. Det er tid for sommerjobb, lange kvelder og forelskelse. Det er iallfall det Max ser for seg. I år har han fått seg sommerjobb som ikke innebærer fiskesløying, men klatring. Et stort jordskjelv har åpnet opp et grotteområde som det er sagt det skal finnes gull i. Golden years, et nytt selskap, skal sjekke det ut, og Max er blitt ansatt. Men allerede første dag på jobben skjer det noe med sjefen hans, Savini, og noe blir med dem ut av grottene. En sykdom som smitter med bitt, som gjør det smittede grågusten i huden, treg i bevegelse og reduserer kommunikasjonen til stønning og brøling. Det sprer seg som skogbrann. Hvem vil overleve? Vil Max klare redde sin store kjærlighet Sofie? Og kan zombier svømme?

Når du ser omslaget på boken så vet du akkurat hva du får, og boken skuffer ikke. Dette er en kort, lettlest og særs blodig splatter. En litt rolig start leder bra opp mot sjokket når første zombie dukker opp. Det var genuint guffent. Så er det full rulle, kroppsdeler og blod over alt! I små drypp får du også avhørsrapporter av offer. Stakkars Bømlo.

Boken fikk jeg av Egmont forlag. Dette er første bok i ny serie kalt “Grusom”. Les mer på https://m.facebook.com/Grusom.bokserier (Her fant jeg blant annet denne flotte gjennomgangen av norsk Zombielitteratur): http://oyvindholen.wordpress.com/2014/01/30/den-norske-zombielitteraturen/

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Helt på sidelinjen. Mine to sønner på 3 og 5 har også oppdaget zombier. Jeg vet ikke hvordan, men det er nok sånn det skal være. Minstemann ville høre zombiesanger, så nå er han storfan av the Cranberries og deres “Zombie”.

Vikinger og ninjaer

Den korte versjonen: Vikinger, ninjaer og til tider virkelig fabelaktig. Les boken.  

Den lange versjonen:

Hva er et navn? Den blomst vi kaller rose vil dufte deilig, navnet uansett.

- Fra Shakespeare sitt skuespill Romeo og Juliet

Jeg har reist til fjerne steder som Arrakeen, Lankhmar, Gråhavnene og Vinterfall.

Til reisefølge har jeg hatt skikkelser som Thufir, Fafhdir, Cirdan og Arja

I Odinsbarn reiser jeg til Mannafall sammen med Hirka

På fantastiske reiser til steder aldri sett, sier navn så mye. De setter stemningen for stedet. Gode navn gir stedet eller personen det lille ekstra som gjør at de stiger levende frem for deg. For meg hadde ikke navnene i denne boken denne magien for meg, dermed tok det litt tid før boken våknet til liv for meg. Men da den våknet tok den jammen meg av gårde, og jeg klamret meg fast på denne fantastiske ferden gjennom en verden inspirert av det norrøne og orientalske.

Tenk deg at du alltid har trodd du var som alle de andre, det er lett å tenke seg.  Så finner du ut at du er spesiell, dette er ganske vanlig i fantasy. Men så kommer vrien! Du er ikke utvalgt til å redde verden, født med magiske evner eller er en tapt prinsesse eller prins. Neida! Det spesielle er at du er det som barn blir skremt til sengs med, du er et mennskr! En halelaus! I deg bærer du sykdom, i deg finnes råta!

Hirka bor sammen med faren sin utenfor landsbyen Elveroa. De er urtekyndige og alltid hjulpet folk uten å selv være en del av landsbyen. Hirka er haleløs, kun et lite arr er igjen av halen hun i følge faren mistet til ulvene da han fant henne som spedbarn.

I tre år hadde hun Rime an-Elderin som venn og motstander i kappestrid. Han var av høy ætt, og var ventet å ta sin rettmessige plass i Rådet som den yngste noensinne. Istedenfor vendte han ryggen til det som var igjen av familien og valgte militæret. Nå er han tilbake i Elveroa.

Den som derimot tar plass i rådet etter farens død er Urd Vanfarinn. Han har en plan, og han har dårlig tid. For Urd har i overmot åpne ting som skulle forblitt lukket, og den tette kragen rundt halsen skjuler hans mørkeste hemmelighet.  Han har sine mål innen rekkevidde, han må bare få rydde fortidens synder av veien.

De dras alle mot Mannafall som er hovedstaden, rådsbyen og forsvarsverket mot Blindbol, der de blinde kom fra og truet hele verden. Her gjennomføres Ritet som gir beskyttelse fra Seeren mot de blinde. Alle skal gjennom dette før de blir voksne. Problemet til Hirka er at for å gjennomgå Ritet må du favne, det er en slags magi. Det kan ikke Hirka, hun føler ikke Evna, hun er jordblind.

Sammen forteller disse tre første del av historien om Ravneringene. Det handler om makt, både viljen til å haden , men også friheten til å la den gå. Det handler om å innse at ikke alt er som det ser ut, og at alt ikke trenger være som det alltid har vært. Viljesterke Hirka, edle Rime og slue Urd, de er bare tre av mange minneverdige karakterer som jeg synes på mange måter gjorde boken så bra.

Det er ikke bare rent trav dette, men med alt som skjer og alt det flotte du ser gjør at du glemmer det som lugger litt.

Jeg fikk denne boken i posten av forlaget sommeren 2013, og gledet meg lenge til å lese den grunnet det fabelaktige omslagsbilde. Boken er også på kortlisten til Bokbloggerprisen 2013 i kategori åpen klasse. Mange bloggere har lest og likt elsket denne.

Boken er med i årets txt-aksjon, er på 615 sider, gitt ut av Gyldendal.  Finnes også  som ebok  i
 eBokBib (finn gratisappen i Appstore eller Google Play)

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek