1992 av Jon Ewo

Feelbad-trilogien til Jon Ewo kommet til veis ende. Han har skrevet tre bøker om tre forskjellige Norge som kunne blitt, men heldigvis ikke ble:

1920: Om Norge ikke kom seg ut av av unionen med Sverige og at oljeeventyret startet tidlig.

1957: Om Hitler vant krigen og Norge ble en del av Stor Germania.

1992: Om Norge var en del av Sovjetunionen under den kalde krigen. På 90-tallet falt jernteppet, kommunismen forsvant og Øst-Europa åpnet seg opp. 

Hva om Norge var et av de landa som nå skulle prøve seg på egen hånd etter årevis under Sovjet sitt styre?

Det som skal sette tidsånden er uroen i et ungt land som skal finne seg selv etter tiår med brutal undertrykkelse. Vi har politisk uro, en aktiv hær, minoriteter som gjør opprør og voldsomme miljøødeleggelsene. Dette var Øst-Europa på 90-tallet, dette er NDR, Norges Demokratiske Republikk i 1992. Der jeg kjente 90-tallet mest i denne boken var i volden. Det er mye vold her, mye tilfeldig vold. Det kunne vært en Tarantino-film

Irina er bare 20 år. Men hun har opplevd mye på sine få år. Hun har fått et barn, og gitt det vekk, hun har blitt prostituert og hun har ansvar for en bror med Asperger syndrom.

Karl er 18 år. Karl har regler, mange regler, som alle må følges. Men når de kommer i konflikt er det en regel som er viktigere enn de andre: “Søs vet best”.

De bor begge i Narvik og jobber for Tatjana, en godhjertet horemamma. Så blir Irina sin hovedkunde, minister for nord-områdene Nicolai Widding, drept under et besøk på “Den røde mølle”. De samiske separatistene viser seg å være russere i forkledning. Noe er råttent i NDR. Irina og broren Karl får med seg en dokumentmappe full av hemmeligheter og flykter mot hovedstaden Stavanger der det er en kime av frihet og en fri presse. I hælene har de Norges mest hensynsløse mann, Anders Jedde, og hele hæren.

De er sparsommelige på beskrivelser disse bøkene, men fulle av handling. De kunne nesten vært satt i når som helst for det er ikke mye her som skiller 1920 og 1992. For ungdommen er vel uansett disse årstallene for lenge siden. Jeg liker at Ewo skriver kort og konsist, det finnes nok mursteiner, men til syvende og siste er disse verdene så bra at jeg skulle ønsket de var mer utforsket. Så til landets spillutviklere, her er tre spillideer:

"1920: Slag etter slag”: Et slossespill satt på oljeplatformene i Nordsjøen, du starter som ukjent og må gå boksekamp etter boksekamp for å komme deg opp og vekk.

"1957: Rød vs. Hvit”. Et FPS der du kan spille kommunist eller nazist. Alle brettene er satt i et nazistisk Oslo.

"1992: Europavei 92“ Et kjørespill gjennom et dystert landskap, nydelig norsk natur tilsmusset av årevis av røyk og utslipp.

Boken er gitt ut av Cappelen Damm og er på 243 sider

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Kaptein Nemos testamente av Johan B. Mjønes

En eventyrlig roman om en av litteraturhistoriens mest kjente øyer, Lincolnøya. Kanskje du drar kjensel på navnet om jeg nevner bøker som “En verdensomseiling under havet”, “Den hemmelighetsfulle øya” eller “Kaptein Grants barn”? Alle disse bøkene, skrevet av franskmannen Jules Verne, har denne øya til felles.

De har vært gjennom mye til å være så unge, de to søskenbarna Leif og Paul på 17 år. I første boka, Død manns kiste, drev de med livsfarlige vrakdykk og kom over en mørk familiehemmelighet. I bok to, Blodspor i Klondike, var Leif alene i villmarken i Alaska og kom over et oljeselskap sin skitne hemmelighet. Nå i den tredje og siste boken har Paul satt seg i fore å finne en øy som bare finnes i romaner, Lincolnøya, en øy kjent for sine hemmeligheter. Det kommer ikke helt ut av det blå dette, det viser seg at Paul fant et spor som ledet mot øya under vrakdykkingen i Mistfjord.

Han legger ut på reise alene og etterlater seg bare vage spor til kjæresten Unn. Hun vet at han dro til Chile, men alle spor forsvinner der. Hun trenger hjelp og finner den hos Leif. Leif overlevde strabasen i Alaska, men marerittet er ikke over. CorpOil har saksøkt ham for 10 millioner for æreskrenkelse, Leif har ingen konkrete bevis for det han så og opplevde. Hun som har det, Anouck, er gått under jorden. Men han skylder Paul livet, og sammen med Unn drar han til Chile for å finne søskenbarnet

Boka veksler mellom Paul som har havnet på en ukjent øy uten mat, drikke eller verktøy og hans kamp for å overleve og Unn og Leif sin jakt etter Paul. Etterhvert må også øya gi slipp på sine hemmeligheter, og hvilke hemmeligheter det er!

Dette er så enormt spennende hele tiden at du er helt utslitt etter å ha lest ferdig boka. Imponerende! Jeg har forståelse at alt skulle henge sammen i denne siste boken, men jeg skulle nok ønske at hele CorpOil /Anouck-saken fra forrige bok var blitt avklart da. Det blir litt for mye mas om det som heller kunne blitt brukt på historien om øya. Men jeg liker at til tross for alt eventyret så ligger det et alvor i bøkene at vi må ta vare på naturen rundt oss, og for vår egen del. Det kommer fram en del kloke tanker her. Og noen advarsler.

Det har vært mange miljøbøker her i det siste. Så leser du først denne, fra nåtiden, om våre miljøproblem, så Lars Mæhle sin nærfremtidsthriller Bouvetøya 2052 om fremtidens enda verre problem og avslutter med Kildens tjener som viser hvor galt det kan gå, vel, så er du definitivt motivert for å gjøre en innsats for miljøet.

Boken er på 215 sider og er gitt ut av Aschehoug. Den finnes også på eBokBib som ebok.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Gjesteblogginnlegg: IBBY: Gode ungdomsbøker i 2015 del 2

Jeg vært på Ibbys høstkurs 2015. Det er høstens vakreste eventyr for bokelskere. Her blir et godt utvalg av årets barne- og ungdomsbøker presentert av entusiastiske og dyktige formidlere. 
 
I år var det Hilde Mugaas som presenterte ungdomsbøkene. Hun er frilansskribent, manuskonsulent og jobber i bokhandel. Hun har en mastergrad i litteraturformidling fra Universitetet i Oslo, og har vært redaktør for tidsskriftet bøygens nummer om barne- og ungdomslitteratur. Hun er også med i Ubok-redaksjonen

Dette er del to av listen. Les første del her: http://ungdomsboka.blogspot.no/2015/12/gjesteblogginnlegg-ibby-gode.html. Denne listen kommer også på trykk i neste utgave av Ibby Barnebokforum.

Historisk roman

Margi Preus er en amerikansk forfatter som har skrevet en spionfortelling fra andre verdenskrig i Norge. Historien hennes er basert på den virkelige Erling Storrusten, som jobbet som kurer for motstandsbevegelsen på Lillehammer. Men hovedpersonen er ellers fiktiv, og heter Espen. I begynnelsen er det nesten som en lek for Espen. Han smugler ulovlige papirer i strømpene, rett under nesen på tyskerne. I begynnelsen av krigen er de lette å lure. Etterhvert blir oppdragene farligere, og det tilspisser seg vinteren 1944, da han må flykte på ski over fjellet til Sverige fordi tyskerne har fått tak i navnet hans, og vet hva han har gjort. Denne boken imponerte meg med en veldig balansert fremstiling av motstandernes side, noe jeg opplevde som ganske modig valg. Espens bestevenn, Kjell, blir løpegutt for tyskerne, og Espen innser hvor tilfeldige skjebnene deres faktisk er. Vennskapet blir satt på en hard prøve fordi de står på hver sin side. Espen ser på de tyske soldatene som har overtatt bygden hans. Han kjenner på hatet, men forstår samtidig at flere av dem bare er unge gutter som ham, tvunget med i krigen. En annen norsk sympatisør, Åsmund, blir ikke fremstilt like sympatisk som Kjell. Han er et par år eldre, og hans motivasjon for å stå på tyskernes side handler mer om at det gir ham makt og mulighet til å hevde seg over andre nordmenn. Til tross for dramatikken og denne balanserte fremstillingen, er dette en ganske lettlest bok, enkel på den gode måten, fordi forfatteren gjør det komplekse forståelig.

Du finner den også som ebok i ebokbib.

Realisme

Realistiske romaner. I år syntes jeg det var påfallende mange bøker som handler om søskenforhold, og hvor sterke bånd man finner mellom søsken. Og som vanlig når det gjelder realistiske romaner for ungdom, kanskje særlig de norske, er det mange alvorlige, mørke skjebnefortellinger.

Debutant Kjartan Hjulstad har lagt handlingen i sin roman til et indianerreservat i midtvesten. Stemningen på reservatet er dyster og håpløs: alt er støvete, og det er mye kriminalitet og vold, også i familien til hovedpersonen Minnesota. Forfatteren har jobbet godt med å integrere bildet av støvet som en viktig element av teksten, her er det vanlig støv, snø som ser ut som støv og kremerte mennesker som er støv. Et annet viktig bilde er bisonoksen. Hvis dere ser nøye etter på omslaget, ser dere silhuetten av den i svart på mørkerød bakgrunn. Det som er spesielt med bisonoksen, er at den ikke flykter når stormen kommer, den står bare stille med hodet vendt mot stormens sentrum og venter. Nettopp dette er det Minnesota må lære seg. Han skammer seg over at han er så feig sammenlignet med storebroren sin. Men nå er broren på vei inn i et dårlig miljø, og Minnesota må finne styrken til å stå imot selv, og aller helst klare å redde broren sin. Jeg synes dialogene i denne boken blir litt stive, særlig når Minnesota kommer med noen filosofiske tanker. De virker pådyttet og unaturlige. Forfatterens styrke ligger i skildringene, og den grundige fremstillingen av livet i reservatet. Det er et spennende miljø, og sannsynligvis uvant for mange norske lesere. Boka er nominert til Brageprisen, og juryen skriver at det er “en høyst troverdig og medrivende bok”

Du finner den også som ebok i ebokbib.

En annen norsk debutant, Neha Naveen skriver også om forholdet mellom to søsken. Chi og Pari er to norsk-indiske tvillinger som for første gang opplever hvor vanskelig det er å ikke klare å åpne seg for den som er nærmest. Vi møter dem tidlig på høsten, etter at Chi har bodd i London et år, og Pari har prøvd å bo på en hybel i Oslo. De har altså ikke sett hverandre så mye i det siste, og sommeren har vært vanskelig for dem begge. De sliter med å fortelle hverandre hva som har skjedd, og denne nye avstanden mellom dem blir bare større og større. Fordi de forteller annethvert kapittel, får leseren en bedre forståelse av denne avstanden enn det de har selv.

Som så mange andre søskenpar både i litteraturen og i virkeligheten, kan de best forklares ved hjelp av kontrastpar. Chi er vill, bestemt, spontan, mens Pari er jordnær, rolig og forsiktig. Fordi Chi og Pari har synsvinkelen i annethvert kapittel, får leseren en bedre forståelse for konflikten enn det de selv har, et godt grep for å øke spenningen i fortellingen. Det blir etterhvert tydelig hvordan de trenger hverandres egenskaper for å føle seg hele, og at en forsoning er det eneste som kan bygge en bro over vold, trusler, ulykker og alt annet som har plaget dem den siste tiden.

Du finner den også som ebok i ebokbib.

Enda en tvillingbok! Og en av mine favoritter blant alle bøkene i år. Også i denne boken tvillingene på å fortelle historien, men de gjør det fra to ulike tidsperspektiver. Noah starter med å

fortelle fra da han og Jude er 13 år. I neste kapittel forteller Jude som 16-åring. Vi skjønner fort at noe har skjedd, men vi vet ikke hva. Tvillingene som var så ekstremt tette som trettenåringer har nå forandret seg totalt, og forholdet mellom dem er nærmest ikke-eksisterende. Etterhvert som Noahs kapitler nærmer seg Jude sine i tid, blir de dramatiske hendelsene rullet opp for leseren.

Språket i denne boka var noe av det som gjorde sterkest inntrykk på meg. Og oversetteren har helt klart bidratt til at det også fungerer så bra på norsk. Det er en kunstnerisk familie vi møter i denne boka. Noah er full av overdrivelser, han har mange idéer til bilder han vil lage, og vi får lese inspirasjonen han får til disse bildene i paranteser i kapitlene hans. De er med på å gi leseren en annen type forståelse for følelsene hans. Søsteren har arvet en gammel bok av bestemoren deres, som de bare kaller for Bibelen. I Judes kapitler får vi utdrag fra denne boka, her er det visdomsord om det å være tvilling og noen litt overnaturlige «kjerringråd», disse har den samme funksjonen som Noahs bildeidéer. Jeg gir deg sola er en bok som virkelig har alt: kjærlighet, uvanlig nyansert skilsmisseproblematikk, søskenforhold, mobbing, homofili, spenning, drama og så videre. Likevel blir det aldri for mye, denne leseopplevelsen var så intens at jeg godtok alt, til og med spøkelsene!

Du finner den også som ebok i ebokbib.

Dette er en bok jeg gjerne skulle snakket mye om, men det kan man bare ikke. Dere som har lest den allerede, forstår hva jeg mener. Til dere som ikke har gjort det: dette er en leseopplevelse av de sjeldne! Vi møter en rik familie som tilbringer somrene på sin egen øy, med tjenere, store, flotte hus og mange ting. Hovedpersonen har problemer med den økende grådigheten og materialismen blant de voksne. Stemningen her er helt spesiell, man skjønner at noe merkelig foregår, men hva? Jeg vil hvertfall ikke røpe det, det må du lese selv.

Her er Ungdomsboka sine tanker om boken: http://ungdomsboka.blogspot.no/2015/05/vi-var-lgnere-av-e-lockhart_13.html

Vilde har begynt på musikklinja fordi foreldrene mener at musikk gjør oss til bedre mennesker. Vilde er ikke spesielt interessert i musikk, hun vil bare vekk, og musikklinja er tilfeldigvis på den skolen som ligger lengs vekke hjemmefra. Hun er ikke så glad i å spille piano, og visste ikke at man må ha et bi-instrument i tillegg. Det eneste hun er god på, og det eneste hun vil, er å skrive. Dette er en en bok med enkelt språk om det å ikke være så flink på skolen, uten at det betyr at man er dum, uintelligent, eller at man har jukset hvis man får til noe bra likevel. Jeg tror Helene Guåkers heltinne kan nå ut til mange av de tøffe på bakerste rad, for sånn er Vilde også. Hun er den jenta som barberer av seg håret, og henger med gutta på byggfag. Heldigvis åpner hun seg opp for leserne, så vi blir kjent med den hun er på innsiden. Denne boken er lettlest men samtidig tøff og rørende! Utgivelsen er støttet av Leser søker bok.

Du finner den også som ebok i ebokbib.

En ungdomsskole blir evakuert på grunn av en farlig gasslekkasje. Lill Miriam, Susan og Ruben i tiende klasse opplever dette på veldig forskjellige måter. Lill Miriam ser annerledes på trusselen enn de andre. Hun blander den sammen med ting hun har lest, hørt eller sett på nyhetene, og dermed virker alt mye farligere for henne. Alarmen som går er som granater på innsiden av hodet hennes. De hvitkledde menneskene som skal fikse lekkasjen er terrorister som kidnapper elevene for å ta dem med til et slakteri. Lill Miriam føler seg trygg fordi hun har klart å komme seg unna og stengt seg inne på skoleloftet, et av de farligste stedene å være akkurat nå. Susan er en av dem som har mobbet Lill Miriam gjennom hele skolegangen. Hun sitter trygt hjemme og følger med på nyhetene da hun får vite at Lill Miriam er savnet. Susan begynner å tenke tilbake på det hun har gjort og sagt, og den dårlige samvittigheten kommer snikende. Nå er det kanskje for sent å gjøre det godt igjen. Den tredje fortelleren vi møter, er Ruben, som har flyttet fra Cuba til Norge. Han har prøvd å bli kjent med Lill Miriam, men hun misforstår forsøkene hans, og blir noen ganger redd. Det er noe spesielt med henne, men det blir aldri sagt eksplisitt hva. Dette var en sånn bok som jeg bare vil lese om igjen da jeg var ferdig. De tre versjonene fortelles så ulikt, og det er først når man har alle de tre versjonene at man begynner å forstå hva som egentlig har hendt. En sjeldent imponerende og velkomponert ungdomsroman, jeg håper den også får mange voksne lesere!

Du finner den også som ebok i ebokbib.

Her er Ungdomsboka sine tanker om boken: http://ungdomsboka.blogspot.no/2015/07/zweet-av-marit-kaldhol.html

For første gang er en arabisk ungdomsroman oversatt til norsk! Fatima Sharafeddine fra Libanon er en av de største forfatterne for ungdom i den arabiske verden. I Du, jente!  tas vi med til Beirut. Faten er skoleflink og glad i å lære, men hun blir sendt bort som hushjelp til en familie langt hjemmefra, for å arbeide og tjene penger til foreldrene. Faten er en tøff og smart heltinne som skjønner hvor viktig det er å få en utdannelse. Hun nekter å gi opp muligheten, selv om det betyr at hun må gå bak foreldrenes rygg. Sammenlignet med mange av de norske ungdomsromanene og de som er oversatt fra amerikansk, er handlingen relativt uskyldig, og språket er enkelt, så denne kan passe fint til de litt yngre ungdommene. Det er første bok i en ny serie fra Mangschou, som skal utgi romaner for ungdom fra andre land enn dem man vanligvis leser om. Det blir spennende å følge med på hva som kommer derfra etterhvert!

Sævareid skildrer hvordan Torger, som utad virker som den perfekte kjæresten, gradvis bygger ned Mari. Det skjer så subtilt at Mari ikke helt merker hva som foregår, og sånn har nok leserne det også. Sannsynligvis er det ikke bevisst fra Torgers side. Kanskje føler han seg truet av hvor selvstendig Mari er. Han er kontrollerende, mens Mari er åpen og søkende. Hun føler at hun mister seg selv, kanskje som en konsekvens av hvor kontrollerende Torger er. Mari oppdager at en i kollektivet driver med suspension. Kanskje kan dette være noe som får henne til å føle seg som seg selv igjen? Kan det bli det holdepunktet i tilværelsen som hun savner? Det er viktig å påpeke, hvis noen synes at suspension høres ekkelt og ekstremt ut, at denne boken først og fremst handler om å tro på seg selv og ikke la andre snakke deg ned, og om å følge magefølelsen. Heidi Sævareid er nominert til Brageprienfor andre gang, og juryen skriver: “Sævareids roman er like søkende og uredd som sin heltinne. Vi aner konturene av et unikt forfatterskap“.

Her er Ungdomsboka sine tanker om boken: http://ungdomsboka.blogspot.no/2015/09/slipp-hold-av-heidi-svareid.html

I Helene Uris roman møter vi også et forhold med en skeiv maktbalanse, men her går det ille. Rammefortellingen er Elins besøk hos psykologen, der hun forteller om det voldelige forholdet hun nettopp har kommet ut av. Dette grepet fungerer godt for å skape spenning i historien, selv om vi allerede i første kapittel vet hvor galt det går. Elin sitter i rullestol, og hun er full av blåmerker. Det kan være fordi ungdomslitteraturen generelt er så mørk og dyster for tiden, at jeg fikk følelsen av at Uri faktisk holder litt tilbake, og prøver å skåne leserne sine. Det starter som et fint og romantisk forhold, og det tar ganske lang til før det begynner å ga galt. Når det først gjør det, går det også veldig fort over. Men Uri er virkelig god på å skildre Elins følelser, og særlig grunnene hennes til å bli værende i dette forholdet, noe av det som må være vanskelig å forstå for andre. Boken anbefales av ungdommene selv på Uprisen.no, særlig på grunn av enkelt språk og spennende handling. Her er noe av det de skriver: «Da jeg leste Fordi jeg elsker deg ble jeg både trist, glad, og veldig provosert. Denne anbefaler jeg sterkt og gir terningkast 5» og «Noe jeg fort la merke til var hvor svært lettlest boka var. Det var veldig vanskelig å legge den fra seg. Noe annet jeg la merke til var hvor fantastisk flott Helene beskriver Elins følelser. Det gjorde leseropplevelsen enda mer magisk.»

Du finner den også som ebok i ebokbib.

#alfahann handler om Torstein. Han har en flott kropp, en «digg» kjæreste, som i tillegg er et år eldre enn ham og går på videregående – det gir ham ekstra status. Han trener fem ganger i uka, og har en flott kropp. Han er smart nok til å vite hva lærerne ser etter, så han klarer å få gode karakterer med en minimal innsats. Livet hans ser ut til å perfekt. Men på treningssenteret prøver han anabole steroider, og leseren blir vitne til en drastisk endring i Torsteins tanker. Han vil være en alfahann, han vil være den som bestemmer, den alle ser opp til, den som kontrollerer de andre hannene og som har førsterett til hvilke jenter han vil være sammen med. Denne tankegangen blir mer og mer ekstrem. Torstein han er fascinasjon for gjerningsmennene bak skoledrap og 22.juli, en fascinasjon som gradvis går over i beundring, og ting begynner å bli farlig. Det er en brutal og rå fremstilling. Noreng klarer å denne dramatiske fremstillingen til å være overbevisende, til tross for ekstrem Torstein blir. En brutal og rå og ubehagelig god leseopplevelse!

Du finner den også som ebok i ebokbib.

Forfatter Aasne Linnestå har tidligere skrevet Hagesang og Opphold, to bøker for voksne som handler om den samme familien. Når hun nå debuterer som ungdomsbokforfatter, er det en slags fortsettelse på denne historien, men samtidig kan denne romanen leses for seg. Linnestå skriver om hvordan Tale, den ene datteren i familien, reagerer når det viser seg at moren er død. Det er vanskelig for Tale å akseptere at moren sannsynligvis ville dette selv. Det er vanskelig å være sammen med resten av familien, når hun bare vil vekk. Og det vanskeligste av alt: Tale er forelsket, samtidig som hun sørger over moren. Boka handler om store følelser, og hvordan de kan komme i veien for hverandre.

Du finner den også som ebok i ebokbib.

Noen historier er så viktige at jeg er villig til å se litt mellom fingrene på den litterære kvaliteten.

Sånn er det med Jenta fra Mars. Språklig minner den innimellom om en «fra virkeligheten» historie fra ukebladene, men handlingen er så sterk, og jeg satt med tårer i øynene flere ganger underveis.

Evert vokser opp med en følelse av at noe er galt. Han trives best med jentevenner, vil helst gå i jenteklær, og vil helst være en jente selv. Han føler at kroppen hans er feil. Foreldrene klarer ikke å akseptere at Evert helst vil skifte kjønn, og det blir en årelang kamp for å få en operasjon før han kommer for langt inni puberteten. Det er også en lang og vond kamp mot mobbing, fordi andre har problemer med den han er. Heldigvis treffer Evert noen få mennesker som tror på ham og som hjelper ham videre. Boken er skrevet av den nederlandske forfatteren Anna Woltz, og er basert på intervjuene hennes med Vicky Janssen, som selv ble født som gutt. Dette er en viktig og aktuell livsberetning, som jeg vil anbefale, selv om det altså mangler litt på det litterære.

Du finner den også som ebok i ebokbib.

Romantikk

Det er jo mye romantikk i de aller fleste ungdomsromanene, her er de to bøkene som var søteste og mest utpregede romantiske.

Tro, håp og eplekake er en virkelig søt og sjarmerende bok som gjorde meg varm langt inni sjelen. Meg sitter i bestevennen Oscars begravelse, og hører at hun blir ropt opp for å holde tale. Bare at de ikke sier navnet hennes, de sier at «Oscars bestevenn» skal holde en tale, og da må det jo være henne de mener? Så er det en annen jente som reiser seg, går opp og holder en helt forferdelig tale om Oscar. Meg synes ikke han er til å kjenne igjen i denne talen. Hun har akkurat flyttet hjem etter å ha bodd et annet sted i et år, men kan ikke forstå at Oscar fikk en ny bestevenn mens hun var borte, og at så mye skal ha forandret seg. De fant heller aldri kroppen til Oscar, bare sykkelen. Alle, bortsett fra Oscars lillebror og Meg, tror at han tok sitt eget liv. Det siste årets hendelser rulles opp, vi blir bedre kjent med Meg og Oscar og det rørende vennskapet deres, alt som gikk galt da Meg flyttet, og vi blir også kjent med Oscars nærmest magiske eplekake, som redder mer enn ett liv i løpet av boka.

Du finner den også som ebok i ebokbib.

Devorah og Jaxon møtes i en heis som blir stående fast på grunn av en storm. Devorah er hasidisk jøde, og har ikke lov til å være i samme rom som en mann hun ikke er i slekt med, ikke engang sin egen svoger. Jaxon er karibisk. Han klarer å få Devorah til å slappe av, selv om hun er redd. Når heisen beveger seg igjen, og de går tilbake til deres veldig forskjellige liv, er det ingen av dem som klarer å slutte å tenke på den andre. De forteller annethvert kapittel, og vi er aldri i tvil om følelsene deres, spenningen dreier seg mer om hva som skjer hvis familiene deres, særlig Devorahs, finner ut at de treffer hverandre. Den gir et godt innblikk i det hasidiske miljøet og Devorahs bakgrunn, men Jaxon er litt mindre tydelig. En bok for romantikere og de som er nysgjerrige på andre kulturer.

Du finner den også som ebok i ebokbib.

Spenningsromaner

Atle Hansen er god på å få sagt mye med få ord, og her er en spenningsroman for lesere som ikke liker tykke bøker. Den er bare på litt over hundre sider, men like fullt en helstøpt og virkelig skummel bok, om en sommerferie på et sted med mange hemmeligheter.

Du finner den også som ebok i ebokbib.

Ny actionbok fra Mahmona Khan! Hun skriver om den norsk-pakistanske jentegjengen fra Groruddalen i Oslo. I denne boken er det Charlotte som er hovedperson. Hun flytter til Stavanger for å hjelpe tanten med å realisere kafedrømmen, men det går ikke som planlagt, og hun må dra tilbake til Oslo. Det skjer merkelige ting, som en mystisk bukett uten avsender, anonyme telefonoppkall, og ting eskalerer og blir veldig farlig etterhvert. Mahmona Khan har virkelig dreisen på denne herlige kombinasjonen av ordentlig spenningsroman med en rosa vri. Det er en jentegjeng man blir glad i. De er så tøffe, og opplever mange spennende ting sammen. Samtidig er de helt vanlige jenter, som elsker lange samtaler på kafé, sko, flotte kjoler. De elsker også Brad Pitt som faktisk er med som bifigur i denne boken!

Du finner den også som ebok i ebokbib.

I denne boken avslutter Johan B. Mjønes trilogien om Leif og Paul, men bøkene kan leses uavhengig av hverandre. Paul har brukt alle sparepengene på en flybillett til Chile og en seilbåt. Han er på jakt etter en øy som ikke finnes på noen kart. Han har lest Robinson Crusoe av Daniel Defoe og Den hemmelighetsfulle øya og En verdensomseiling under havet av Jules Verne, og mener at Lincolnøya som det står om i disse bøkene, faktisk eksisterer. Etter lang tid på havet uten vind i seilene, driver båten plutselig inn i en tykk tåkebanke. Instrumentene på båten går amok, båten skyter fart og Paul mister bevisstheten. Da han våkner opp igjen, har han sand i ansiktet og fast grunn under seg. Hjemme i Norge har ikke kjæresten Unn hørt fra Paul på tre måneder. Han sa aldri hvor han skulle, men la igjen et spor som Unn har løst. Hun tar kontakt med Leif, som er Pauls fetter. Sammen følger de sporet etter Paul. Jeg synes Mjønes blir bedre og bedre, særlig på å beskrive de nervepirrende scenene der man tenker «nå går alt galt» – da klarer han å holde på spenningen lengre enn de fleste. Boken er mange ting, den er en en moderne robinsonade, en metaroman som spiller på mange tidligerere litterære beretninger om Kaptein Nemo og Lincolnøya. Men først og fremst er den et stort eventyr!

Du finner den også som ebok i ebokbib.

Her er Ungdomsboka sine tanker om boken: http://ungdomsboka.blogspot.no/2015/12/kaptein-nemos-testamente-av-johan-b.html

Hilde Mugaas 

her er de tidligere listene over fabelaktige ungdomsbøker:
IBBY-listen 2012:
http://ungdomsboka.blogspot.no/2012/12/arets-beste-ungdomsbker-2012.html

IBBY-listen 2013:
http://ungdomsboka.blogspot.no/2013/11/arets-beste-ungdomsbker-2013-del-1.html

http://ungdomsboka.blogspot.no/2013/11/arets-beste-ungdomsbker-2013-del-2.html
 

IBBY-listen 2014:  
http://ungdomsboka.blogspot.no/2014/11/gjesteblogginnlegg-ibby-2014-aktuelle.html

Gjesteblogginnlegg: IBBY: Gode ungdomsbøker i 2015

Jeg vært på Ibbys høstkurs 2015. Det er høstens vakreste eventyr for bokelskere. Her blir et godt utvalg av årets barne- og ungdomsbøker presentert av entusiastiske og dyktige formidlere. 

I år var det Hilde Mugaas som presenterte ungdomsbøkene. Hun er frilansskribent, manuskonsulent og jobber i bokhandel. Hun har en mastergrad i litteraturformidling fra Universitetet i Oslo, og har vært redaktør for tidsskriftet bøygens nummer om barne- og ungdomslitteratur. Hun er også med i Ubok-redaksjonen
Og i år som tidligere år spurte jeg igjen fint om jeg fikk lov å poste denne gjennomgang av gode, gode ungdomsbøker. Og nok en gang fikk jeg ja. Denne listen kommer også på trykk i neste utgave av Ibby Barnebokforum.

Et så langt og godt innlegg fortjener å nytes i passelige biter, dette er del en. Del to finner du her. http://ungdomsboka.blogspot.no/2015/12/gjesteblogginnlegg-ibby-gode_7.html

Humoristiske bøker

Ungdomslitteraturen er temmelig mørk og dyster for tiden, og morsomme bøker kan være vanskelige å finne frem til. Typisk for de morsomme ungdomsromanene i år, er at de gjerne har en alvorlig rammefortelling, eller at fortellerstemmen er utpreget kynisk, sarkastisk eller negativ. Det er overdrivelsene i disse romanene som gjør at de blir morsomme likevel.

I fjor fikk Liv Marit Weberg gode kritikker, og mottok Kulturdepartementets litteraturpris, for sin debutroman, Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til. I årets bok, Det er heldigvis ingen som trenger meg, er hun tilbake med den samme navnløse jeg-personen, den samme lune humoren og det samme skarpe blikket på samfunnet. Samtidig som boken er morsom, tar den opp viktige spørsmål som hva man skal gjøre med livet sitt, og hvor vanskelig det kan være å virkelig forstå at andre mennesker trenger en. Hvor viktig er det egentlig med BSU-konto? Burde man kanskje heller investere pengene i utseendet, og så satse på å finne en rik kjæreste? Vi følger hovedpersonen gjennom en uventet suksess som selger i en dyrebutikk, på selvrealiseringskurs, hun flytter inn i et kollektiv og går på blinddates. Dette byr på mange morsomme situasjoner, som alle preges av Webergs humoristiske og såre blikk på hvordan det er å være ung akkurat nå, og hva alle kravene som samfunnet stiller kan reduseres oss til.

Du finner den også som ebok i ebokbib.

To av de største, amerikanske ungdomsbokforfatterne for tiden, John Green og David Levithan, har slått seg sammen og skrevet en ellevill bok om tidenes beste musikal, om kjærlighet, om å være skeiv, og om to gutter med samme navn. Denne boken et godt eksempel på negative hovedpersoner i morsomme ungdomsbøker. Will Grayson nr. 1 har bestemt seg for å ikke bry seg om noe eller noen, mens Will Grayson nr. 2 sliter med en alvorlig depresjon. Det som gjør dette til en morsom bok, er første og fremst karakteren Tiny Cooper. Han er alt annet enn «tiny», han er faktisk ganske stor, men personligheten hans er enda større. Han er en virvelvind av glede og følelser, konstant forelsket, stort sett i en ny gutt hver dag, mens han planlegger musikalen om sitt liv, som selvsagt skal bli verdens beste musikal. Tiny er ikke kynisk eller negativ, han er tvers igjennom ærlig, naiv og han elsker alt og alle! En herlig kontrast til de ellers ganske dystre hovedpersonene. Will Grayson nr. 2 spør seg selv på et tidspunkt «hvordan har jeg endt opp med å date denne glaserte kakebiten av en gutt?» Sånn er Tiny!

Du finner den også som ebok i ebokbib.

Jeg og Earl og jenta som dør har blitt sammenlignet med Faen ta skjebnen, eller The fault in our stars som er originaltittelen. Begge handler om kreft, men dette er en ganske annerledes fortelling. Kanskje er det fordi man her ser sykdommen utenfra? Rachel får kreft, og Gregs mor nærmest tvinger ham til å dra på besøk til henne. Greg blir ikke forelsket i Rachel, vennskapet deres forandrer ikke livet hans, Greg sier rett ut at Rachels sykdom ikke lærte ham noen ting. Det hørres forferdelig ut, men er faktisk ganske morsomt fortalt. Særlig fordi Greg hele tiden kommenterer måten han forteller sin egen historie på. Han er en veldig tilstedeværende fortellerstemme, som kontinuerlig prøver å overbevise leseren om at det er galskap å lese videre. Han synes boken er forferdelig dårlig. Kapittel 3 er for eksempel kalt «La oss bare bli ferdige med dette pinlige kapittelet». Til tross for Gregs mange forsøk på å få meg til å slutte å lese, ville jeg bare fortsette, aller mest for å bli bedre kjent med denne underlige, negative fortellerstemmen.

Du finner den også som ebok i ebokbib.

Dystopier

Dystopier er fortsatt en populær sjanger som det kommer mange nye titler i. Heldigvis er de så varierte at i hvert fall jeg aldri går lei! Mange av bøkene tar opp samfunnssaktuelle temaer, som klimaproblemer og politikk.

Spring så fort du kan er en nydelig fortsettelse på boken Ett sekund om gangen fra svenske Sofia Nordin. En febersykdom har tatt livet av nesten alle, men Hedvig og Ella prøver å overleve på en undervisningsgård. På slutten av forrige bok møtte de gutten Ante, og det er han som er fortellerstemmen i denne boken. På samme måte som Hedvigs motto var «ett sekund om gangen», det var sånn hun måtte tenke for å komme seg gjennom de vanskelige dagene, har «spring så fort du kan» vært Antes taktikk. Han skammer seg over at han var så feig at han stakk av fra moren da hun ble syk, og at han lot være å dra på besøk til jenta han var forelsket i, fordi han var redd for å bli smittet. Nå har han bodd under en presenning hele høsten, helt alene med sin dårlige samvittighet, livredd for å møte andre. Men han treffer altså Hedvig og Ella, og blir med dem til gården. Når de nå er tre på gården, er det klart det blir litt mer dramatikk. Særlig fordi det kommer en gutt, noe Ella og Hedvig savnet veldig i første bok. Ante liker dem begge, men på forskjellig måte. Nordin er virkelig god på få frem de ulike personlighetene deres, og særlig hvordan relasjonene og dynamikken mellom dem tar form. Ante, Hedvig og Ella er fortsatt typiske tenåringer, til tross for at verden er forandret. Dette er en dystopi for lesere som synes det kan bli vel mye action og drap i de andre bøkene. Den er stillferdig, men fortsatt intens og spennende.

Øya er andre bok i Beta-serien, som handler om Norden 60 år frem i tid. Staten Skandia skulle være den perfektet staten. Alt det vi ofte tenker på som negativt i vår tid, som egoisme og overforbruk, skulle ikke finnes, men som med alle utopier, har også dette nye samfunnet slått feil. Ytringsfrihet og demokrati er to viktige ting innbyggerne nektes. Vi følger en gjeng ungdommer som har stukket av og gjemt seg på en øde øy. De vil ta opp kampen mot regimet. En av dem, Livni, ble igjen, og kjører et dobbeltløp for å skaffe ungdommene på øya informasjon innefra.   Betaserien er spennende og ambisiøs. Vi følger historien fra mange vinkler, både fra opprørerne og de som tjener regimet. De mange ulike fortellerstemmene kan bli litt forvirrende å forholde seg til, men er samtidig med på å gi et grundig helhetsbilde av hvordan Skandia styres, og hvem ungdommene kjemper mot. Det flotteste med denne serien, synes jeg er hvordan kunst blir fremstilt som et mektig våpen. Kunst er forbudt i staten Skandia, fordi alle former for frie tanker og uttrykk er farlige i en totalitær stat. Ungdommene har altså aldri møtt kunst før, men på øya finner de et lager med malerier, bøker og skulpturer, og de skjønner at dette kan brukes til å vekke de andre innbyggerne, de som ikke forstår hvor hjernevasket de har blitt.

Du finner den også som ebok i ebokbib.

Dystopier er spennende, men zombiedystopier må være det aller beste! Mostue fikk Uprisen i fjor, for boka I morgen er alt mørkt, Brages historie. Nå har han skrevet den samme skumle, spennende historien om igjen, bare med Marlen i hovedrollen. Et virus som først ble oppdaget i Japan, gjør mennesker forrykte. De bli ekstremt aggressive, og dreper og ødelegger overalt hvor de kommer. Ingen vet hvordan viruset smitter, eller hvordan det kan stoppes, og til slutt når det også Norge. I motsetning til Brages gruppe, prøver Marlen sammen moren og noen andre å finne trygge steder i byen istedenfor i skogen. Marlen har en naturlige skepsis overfor andre mennesker, noe hun dessverre også har god grunn til. Nå når samfunnet har gått i oppløsning, er folk enda mindre til å stole på enn før. Samtidig ønsker hun seg mer enn noe annet å kunne føle seg som en del av en gruppe. Hun vil bidra og gjøre nytte for seg, men den dårlige selvfølelsen hennes gjør at hun ikke ser at hun faktisk har mye å komme med. Mostue skriver spenningstopper som få andre. Samtidig tegner boken en veldig fint portrett av ei jente som føler seg fortapt og utenfor. Boken kan fint leses uavhengig av den første, fordi hele fortellingen fortelles fra begynnelsen av. Jeg tviler imidlertid på at det finnes lesere som ikke vil lese begge når de først har begynt, for dette er en historie man blir hekta på. Jeg krysser fingrene for at han fortsetter å skrive om dette universet!

Du finner den også som ebok i ebokbib.

Her er Ungdomsboka sine tanker om I morgen er alt mørk, Brages historie: http://ungdomsboka.blogspot.no/2015/08/i-morgen-er-alt-mrkt-brages-historie-av.html

Lars Mæhle har skrevet en klimadystopi som tar oss med inn i fremtiden. I 2052 har all isen på jordkloden smeltet. Kun i Østen er man opptatt av fornybar energi, mens i Vesten har man oljetriangelet, Norge, Danmark og Skottland, som er diktaturer hvor klimaengasjement og forskning på grønn energi er strengt forbudt. Den berømte kineseren Wu Lo står bak et realityprogram som skal spilles inn på Bouvetøya i Sørishavet. Der skal fem ungdommer fra fem forskjellige kontinenter kjempe om en pengepremie. Oppgavene dreier seg om hvordan man overlever i en verden stadig mer truet av ekstremvær, energikriser og behov for miljøvennlige boliger og transportformer. Den europeiske deltakeren blir Roland fra Oslo, en innbitt individualist og sterk klimaforkjemper, til tross for at dette er forbudt i Norge i 2052. Han har ikke meldt seg på frivillig, men er blitt plukket ut, og faren signerte papirene uten at Roland fikk vite noe. Plutselig befinner han seg ombord på en båt på vei til Sørishavet sammen med de andre deltakerne, og det finnes ingen måter å unngå realityprogrammet på. Rolands motivasjon for å vinne er hovedsakelig at han irriterer seg over de andre deltakere, samt at familien trenger penger hvis lillebroren skal få en utdannelse. Bouvetøya er preget av et ugjestmildt klima og ekstremvær som ingen kan kontrollere. I tillegg blir konkurransen infiltrert av forrædere, og Roland og de andre deltakerne må etterhvert kjempe for livet. Lars Mæhle klarer i mine øyne den vanskelige balansen det er å skrive engasjert om en politisk sak uten at det blir moraliserende. Dette kommer først og fremst av alle diskusjonene mellom deltakerne i konkurransen. Mæhle serverer ingen ferdige løsninger, men skaper et rom for refleksjon og diskusjon. Samtidig synes jeg han får frem kompleksiteten i klimautfordringene på en god og forståelig måte, og boka byr på mange viktige poeng og diskusjoner. Den er lærerik, interessant, og mest av alt ekstremt spennende. Og den er ikke bare for de miljøinteresserte, men for alle som vil ha en godt skrevet spenningsroman.

Du finner den også som ebok i ebokbib.

Her er Ungdomsboka sine tanker om boken: http://ungdomsboka.blogspot.no/2015/10/bouvetya-2052-av-lars-mhle.html

De lojale er avslutningen på Divergent-serien av Veronica Roth. I tredje og siste bok får vi endelig svarene på alt vi har lurt på gjennom den spennende serien: Hvorfor er samfunnet delt inn i fraksjoner? Hvorfor er noen divergente, og hvorfor er det så farlig å være divergent?

Du finner dem også som ebøker i ebokbib:        

 Divergent           Opprøreren      De lojale

Meto er en av de røde i huset, det vil si at han tilhører den eldste gruppen. Han vet ikke noe om hvor han var eller hvem han var før han kom til huset, men han vet at alle som har vært røde før ham, har forsvunnet. Meto vet at han ikke har lang tid på seg, og han må prøve å finne en måte å unnslippe huset på før han også forsvinner. Det er vanskelig å rømme fra et hus med så mange strenge regler i huset. Tidsskjemaet er veldig strengt, for eksempel må guttene vente i 50 sekunder mellom hver matbit de spiser, så man makismalt kan få 72 biter i løpet av et måltid. Lederene har sovemiddel i vannet deres så de ikke skal kunne holde seg våkne om natten, og maten er saltet så mye at det gjør vondt å la være å drikke vann. Dette er en underlig og fascinerende historie om et lite samfunn der gutter vokser opp uten å vite at det finnes noe som heter mamma, jente eller familie. Det handler om maktmisbruk, om maktovertakelse, og om hva som skjer når orden oppheves og blir til kaos.

Tegneserier

Det kom ikke så veldig mange tegneserier / grafiske romaner ut for ungdom 2015, men det som blir gitt ut, er preget av originale idéer og god kvalitet.

Original er i hvert fall Futen av Runde og Solberg! De blander sammen gammel mytologi med parodier på det moderne, norske samfunnet i en ellevill kombinasjon. Knut Nærum kalte dette for «Asbjørnsen og Moe på steroider», en ganske treffende beskrivelse. Første gang vi møter Futen, er han på besøk hos Dovregubben for å få ham til å betale skatt, noe han ikke har gjort på 116 år. «Dette er så typisk. Ingen respekt for velferdssamfunnet. Vi hadde vore i mørkaste middelalderen viss ikkje storfolk hadde forstått at dei må dele med småfolket!» Dette er Futens kommentar før han klarer å overbevise Dovregubben (med en kniv gjennom øyet) til å innse at det er «en glede å betale skatt!» Solbergs blyanttegninger er helt nydelige.

For fem år siden kom Axel Hellstenius og Morten Skårdal med romanen Fittekvote, om Victoria Bakke som søker på befalskolen. Ingen tror hun skal klare det, men hun er fast bestemt på å bevise at hun kan flere ting enn å jobbe i morens frisørsalong. Boken vant Uprisen, og nå kommer den som grafisk roman. Det er en spennende og fortsatt høyaktuell fortelling, som absolutt tåler å bli gjenfortalt i et nytt format. Illustratør Line Halsnes debuterer som tegneserieskaper med Nærkamp. Halsnes har selv vært vognfører på et pansret kjøretøy, slik som Victoria, så hun kjenner miljøet godt. Jeg synes særlig hennes kreative bruk av utsnitt og vinkler gjør fremstillingen dramatisk og spennende.

Her er Ungdomsboka sine tanker om Fittekvote: http://ungdomsboka.blogspot.no/2010/11/fittekvote-av-axel-hellstenius-og.html

Apefjes-serien er en blanding av tegneserie og roman, det vil si at det er noen sider med bare tekst, og noen sider som bare er tegneserie. Teksten er lettlest og med korte setninger, så selv om det er en tykk bok er den ikke vanskelig å komme gjennom. Det visuelle har fått et litt røffere uttrykk i denne boken, som er nummer tre i serien. Martin, eller Miro som han også kalles, må finne moren som har forsvunnet på mysisk vis, samtidig som han lærer mer av sin forhistorie og om seg selv, fordi han møter en genteknolog. Da jeg så tittelen første gang, tenkte jeg at det var et eller annet fancy våpen han skulle ta i bruk, som en gigantisk lighter, men her er det Oda, datteren til politimannen, som er flammetenneren. Martin blir altså forelsket. Dette gjør ikke at handlingen blir klissete og sentimental, det er fortsatt formulert på Martins karakteristiske og knappe vis: røft, enkelt og flott fremstilt.

Her er Ungdomsboka sine tanker om boken: http://ungdomsboka.blogspot.no/2015/08/apefjes-3-flammetenner-av-tor-erling.html

Fantasy

De siste årene har vi hatt noen store suksesser med norske fantasyserier. Aller først skal jeg presentere første bok i noen oversatte serier.

I Rød dronning blir vi tatt med inn i en verden som består av to typer mennesker: de med sølvblod og de med rødt blod. Sølvingene er nesten som guder, de har magiske evner, som de bruker som argument for at de er en overlegen rase, og at det er naturlig at de hersker over rødingene. De får dem til å kjempe gladiatorlignende kamper mot hverandre, kun for underholdningens skyld, og de tvinger dem ut i meningsløse. Ingen rødinger har magiske evner. Bortsett fra vår heltinne, Mare Rabben. Da de sølvingene finner ut dette, bestemmer de seg for at det tryggeste er å ha Mare i nærheten, så de har kontroll på henne og kreftene hennes. Hun blir tvangsforlovet med den ene sølvingprinsen, og hver dag må hun sminkes så ikke de andre sølvingene forstår hvem hun egentlig er. Hvis det blir kjent for rødinger og sølvinger at Mare har rødt blod og magiske krefter, er sølvingenes posisjon som herskere i samfunnet, truet. Mare lærer seg å bruke kreftene sine, men må også lære å oppføre seg som en sølving, noe den opprørske og ville Mare hater. Hun hater sølvingene, og hun hater at familien og vennene hennes tror at hun har sviktet dem. En fantastyroman om klasseforskjeller er ikke noe nytt, men likevel føles denne veldig original. Flere ganger overrasker historien med andre vendinger enn man tror, så handlingene er langt ifra så forutsigbar som jeg først trodde. Det er et overbevisende og godt skildret univers, lett å se for seg, og lett å leve seg inn i. Oversetter Carina Westberg har valgt å oversette noen person- og stedsnavn. Dette ser vi ikke så ofte i ungdomsromaner, men det er godt gjennomført, og det gir oversettelsen et mer helhetlig, norsk preg.

Du finner den også som ebok i ebokbib.

Half Bad og Half Wild er de to første bøkene i en serie om hekser av britiske Sally Green. I hennes univers lever hekser side om side med vanlige mennesker, men samtidig er det store konflikter mellom de onde svarte heksene og de gode hvite heksene. Nathan vokser opp i en hvitheksfamilie, men han er bare halvt hvit. Faren hans går for å være den ondeste svartheksen som noensinne har levd. De har aldri møtt hverandre. Når en heks blir seksten, må han eller hun få tre gaver av en voksen heks. Dette er nødvendig for at den unge heksen skal kunne finne sin magiske evne. Det ser ikke ut til at noen av hvitheksene kommer til å ta sjansen på å gi Nathan disse gavene, fordi de er redde for at han skal vokse opp og bli en ond heks. I tillegg blir han holdt i bur, fordi de tror at faren hans vil komme og gi ham disse gavene. Når man ser hvordan hvithekssamfunnet behandler Nathan, som er ung og forvirret og ikke har gjort noe galt, blir det etterhvert tydeligere at de hvite heksene slett ikke er så gode som de selv påstår. Kanskje er heller ikke de svarte heksene så onde som sitt rykte? Det er, særlig i den første boka, ganske mange heftige vold- og torturscener, så det er ikke noe for sarte lesere. I bok nummer to roes tempoet litt ned. Green skriver veldig interessant om heksekunstene: her er det ikke tryllestaver og magiske formularer, men sofistikerte og kreative ritualer som ofte involverer bestemte månefaser og store mengder blod. Serien tar opp viktige spørsmål som tilknytning, identitet, og hva ondskap egentlig er.

Jernprøven er første bok i en ny serie av de kjente forfatterne Holly Black og Cassandra Clare. Det handler om trollmenn og magiskoler. Tvisten her, er at hovedpersonen Call hele livet har fått høre av faren at han ikke må klare opptaksprøven til Magisteriet. Faren til Call vil helst at de skal holde seg unna det magiske miljøet, for det var det som var skyld i at Calls mor døde da han var liten. For lesere som elsker Harry Potter-bøkene, er dette en trygg anbefaling. Hvis man har fått litt nok av sånne serier, skal man kanskje la denne ligge. Den er godt skrevet, og det er noen originale variasjoner over et ellers kjent tema her, men universet minner påfallende mye om Harry Potter.

Du finner den også som ebok i ebokbib.

I høst kom den etterlengtede avslutningen på Ravneringenetrilogien! I Evna viser Siri Pettersen at hun ikke bare er god til å beskrive enkeltmenneskers personlighet og skjebne, men et helt folkeslag sin særegne mentalitet. Hirka er i en tredje verden, hos de blinde. Det er et stolt folk, noe Pettersen formidler på en imponerende måte. Det er overbevisende, flott og samtidig morsomt. Jeg tror absolutt at denne avslutningen vil svare til fansens skyhøye forventninger.

Du finner den også som ebok i ebokbib.

Tonje Tornes er en annen norsk fantasyforfatter som også har høstet mye anerkjennelse for sin Kire-serie. I bok nummer to møter vi Erik som er blitt en mørkere og mer alvorlig hovedperson enn i første bok. Det er lett å komme i tvil om han egentlig er en pålitelig forteller. Han får oss til å lure på om vennene hans er til å stole på, og om læreren deres egentlig vil dem vel. Men, kanskje er det bare huldreriene til Flora som har fordreid hodet hans?

Du finner den også som ebok i ebokbib.

Her er Ungdomsboka sine tanker om boken: http://ungdomsboka.blogspot.no/2015/10/kire-2-forbannet-av-tonje-tornes.html

Spøkelsesromaner

Vi er i London, og de siste tiårene har en gjenferdsepidemi herjet de britiske øyer. Ingen vet hvorfor, men spøkelser har begynt å skape store problemer for de levend. Dette har ført til noen endringer i samfunnet. Man lever med portforbud om kveldene, og det finnes noen særlige gjenferdslamper som tennes om natten. De som produserer jern og sølv tjener selvsagt godt, og det samme gjelder lavendelbransjen. Det har også begynt å dukke opp agentbyråer som skal hjelpe vanlige mennesker med gjenferdsrelaterte problemer. Disse byråene består stort sett av ungdommer, fordi man mister evnen til å se og høre gjenferdene etterhvert som man blir eldre. Ofte har de likevel med seg voksne rådgivere. Men dere kan jo tenke dere at de voksne jo selvsagt mest til bry, så i agentbyrået til Lockwood finnes det ingen voksne. Hovedpersonen, Lucy Carlyle, ble tidlig ansett som et særlig talentfullt barn. I tillegg til å høre gjenferdene, kan hun også kjenne hvilke følelser de har, og på den måten bedre forstå hvorfor de går igjen. Dette gir henne et fortrinn når det gjelder å bli kvitt dem. Etter en ulykke som tok livet av alle kollegene hennes, og gjorde at hun ikke lenger kunne stole på den voksne sjefen for agentbyrået, rømmer hun til London. Hun går på mange mislykkede jobbintervjuer, før hun havner hos Lockwood & Co. Her er den viktigste regelen at ingen får ta to kjeks på rad når de har tepause. De bor samme sted som de arbeider, og de har sine originale og kanskje litt uforsvarlige metoder. Stroud klarer å introdusere leseren for et univers med mange regler. All informasjonen man trenger er flettet sømløst inn i de spennende oppdragene agentbyrået får. Jeg vil ikke si så mye om hva akkurat de går utpå, annet enn at her fungerer alt: karakterene og forholdet mellom dem, den britiske humoren, og selvsagt de utrolig spennende oppdragene. Det er en serie som kan passe til mange lesere – både gutter og jenter, og hele aldersspennet 12 til 18.

Du finner den også som ebok i ebokbib.

Tor Arve Røssland, som sto bak den popuære serien Svarte-Mathilda, er tilbake med flere spøkelser, denne gangen i en enkeltstående historie. I Glimt kobler han også en nåtidshistorie med en historie fra fortiden. I nåtid handler det om en gutt som flytter til en liten øy. Fortidshistorien er lagt til den samme øya, men her er vi i krigens dager. Boken er ikke på mer enn litt over 200 sider, men her kommer vi likevel helt inn i begge historier, de kunne faktisk fungert som to selvstendige fortellinger. Det tror jeg er fordi Røssland har droppet å gjøre dem mer kompliserte og detaljerte enn nødvendig. Det gjør begge to mer overbevisende. Jeg er kanskje mer lettskremt enn de fleste, men likevel: denne boken kunne jeg bare lese til frokost (som er den minst skumle tiden på døgnet). Noen ganger måtte jeg likevel holde meg litt for øynene, samtidig som jeg leste. Høy gåsehudfaktor med andre ord.

Du finner den også som ebok i ebokbib.

Hilde Mugaas

Her er de tidligere listene over fabelaktige ungdomsbøker:
IBBY-listen 2012:
http://ungdomsboka.blogspot.no/2012/12/arets-beste-ungdomsbker-2012.html

IBBY-listen 2013:
http://ungdomsboka.blogspot.no/2013/11/arets-beste-ungdomsbker-2013-del-1.html
http://ungdomsboka.blogspot.no/2013/11/arets-beste-ungdomsbker-2013-del-2.html

IBBY-listen 2014:  
http://ungdomsboka.blogspot.no/2014/11/gjesteblogginnlegg-ibby-2014-aktuelle.html