Kampen om Kervad av Asbjørn Rydland

”Og midt i det heile stod Koll, son til stallmeisteren, med drakeeld i blodet og Nordavinden stormande rundt seg”

Mye har skjedd siden jeg sist besøkte Koll og landsbyen hans Kervad i den første boka om ham, Drakeguten. Koll har blitt en ung mann, han kjenner evnene sine bedre og han har fått mer erfaring på godt og vondt. Kervad har blitt en større og rikere by. Utgraving av arsomitt, utvunnet fra drakeeggskall, har brakt arbeid og nye folk. Men ”Frihetens pris er evig årvåkenhet” for Kervad er ikke lenger en landsby i gokk som ingen har hørt om, og Koll er ikke lengre en ung gutt med skjulte evner. Større steder har kastet sitt blikk på Kervad, og det går mot krig.

En omliggende gård blir angrepet av leiesoldater og Koll på patrulje må gripe inn. Han så bruker sine evner til å se at det er farer på vei, mot landsbyen og mot Dragehulen. Kervad må ta et valg, underlegge seg, eller sloss for friheten. Og uansett valg må innbyggerne stå sammen. Det gjelder også Koll, i duell kan han ta de fleste, men han kan ikke stoppe en hær alene. Det finnes mange måter og sloss på, alle er ikke like klare. Det fører til at Koll sin mistro til gamle fiender i landsby kommer opp til overflaten. Klarer han å legge den til side når de møter en felles fiende? Og jo nærmere de kommer åpen strid jo mer presser spørsmålet seg fram: Hvem står egentlig bak denne striden? Og hvorfor?

Med store evner kommer stort ansvar og det ligger et tungt på Koll. Han prøver å gjøre det rette, men unge menn har ikke alltid rett. En hovedperson er mest troverdig når han ikke er perfekt, og Koll er langt fra perfekt. Ikke minst vises det i hvordan evnene hans hele tiden må passes på, dragen som hele tiden egger til strid inni ham. 

Denne tok litt tid å komme inn i. Men det var min feil. Jeg hadde ikke lest bok 2 og bok 3. Det burde jeg gjort.  Den første boken handler om Koll som oppdager kreftene, og drakehula, i bok to Med eld i hjartet havner han i storbyen, Vilkafjord, og vikler seg inn i intrigene der. I bok tre, Mørkemanaren, kommer mørket til Kervad. Dette er solid håndverk. Det er godt skrudd sammen, alt stemmer, alt er gjennomtenkt, du stopper ikke for å tenke ”hvem var det”, ”hvorfor skjedde det”, ”hvordan går det an”. De få gangene jeg stoppet var det for å beundre håndverket. En godt skrudd sammen samtale her. En flott beskrevet kamp der. Og jeg fikk frosten i meg da vinteren rundt Kervad satte inn.  Og slutten. Det går det nesten godt. Jeg ble helt paff av de siste sidene.

Jeg ønsker meg litt mer tid, tid til å lese bok to og tre, for jeg vil være klar til neste bok.

Boka er på 338 sider og utgitt av Samlaget. De spurte om jeg ville lese den og skrive noen ord, og det ville jeg jo.

Du finner de tre første bøkene som ebøker: Drakeguten, Med eld i hjartet og Mørkemanaren i eBokBib (finn appen i Appstore eller Google Play, den er gratis)

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek 

PS! Koll sloss med lang kniv og lite skjold, Jeg liker godt sverd og buckler. Her er Truls og meg, jeg skulle hatt litt av den nordavinden her gitt:

Lykkeravnene av Paul Durham

Denne boken ville jeg lese på grunn av omslaget. Det er natt over en gammel byen, og noen kappekledde skikkelser hopper fra hustak til hustak i skyggen av en vannspyer. I bakgrunnen strekker en stor skog inn i tåken, og på himmelen er månen i ferd med å slukkes. Alt tilsier at her er eventyr å finne og hemmeligheter å utforske. Og det hele begynner med en vill jakt over hustakene i Svartlågsbyen. Ellisiv, Folly og Kasper er i trøbbel. De har en forbudt bok i hendene og en illsint bokhandler i hælene. Boken er forbudt av Jarl Morgenparykk Langsjanse, det må bety at den inneholder noe spennende. Bli med Siv og de andre og utforsk denne byen fra hustak til underjordiske ganger. Svartlågsbyen skjuler mange hemmeligheter.

I boken finner de noen svar, men mange blir bestående ubesvart. Og da Folly kommer med ryktet at det er folk på Vertshuset ”Daufisken” som sier de har sett en Myrslask, da må Siv bare vite mer. De voksne sier ingenting, så da er det ingen annen måte å finne svar enn å snike seg ut på natta, på selveste Svartmånenatten. Og om de ikke har lov, vel:

“Hva med deg, Kasper?” spurte Folly

“Jeg tror ikke faren min ville like det noe særlig”

“Det er meningen at foreldre skal mislike det vi gjør.” sa Folly. “Det er jobben deres”

Boken er perfekt for å drømme seg bort en regnfull ettermiddag eller to. Du ler av ungene som lurer Konstabel Bylle, du blir opprørt over den urettferdige Jarl Morgenparykk Langsjanse, du grøsser når Myrslasken dukker opp og du undrer deg over Lykkeravnene. Hvem var de, og hvor forsvant de hen?

Dette er ikke et unikt snøfnugg av en bok. Boken er mer som en valp, snill, litt vimsete og veldig rampete. Den befinner seg i samme gate som Septimus Heap-bøkene eller Begynnelsens bøker, (Smaragdatlaset og Ildkrøniken), med sin kombinasjon av morsomheter og spenning. Det går kanskje vel fort i svingene til tide, men jeg lar meg absolutt underholde. Jeg likte og godt de mange flotte svart/hvitt tegningene i begynnelsen av mange kapittel.

Boken fikk jeg av Aschehoug forlag. Den er på 412 sider. Etter boken var ferdiglest så jeg at helt bakerst var det forklaringer på ord som ”virredyr” og ”flomtunnelltraktaten”. Skulle ønske noen hadde sagt det til meg før jeg begynte å lese boken, men nå vet iallfall du det.

Du finner den også som ebok i eBokBib (finn appen i Appstore eller Google Play, den er gratis)

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

1957 av Jon Ewo

Hva ville skjedd om Tyskland vant den andre verdenskrigen? I forrige bok, 1920, spurte Jon Ewo om hva som ville skjedd om Norge fremdeles var i union med Sverige.  I bok to, 1957, er spørsmålet hvordan Norge ville vært under Tysk herredømme. Norge er en del av Stor-Germania og styres av Riksprotektor Heinrich Himmler. Han har sete i Riksresidensen, det vi kalte Slottet, helt øverst i Adolf Hitlers gate.

Hovedpersonen er en ung pike, 16 år gamle Monika Kruse, kalt Moni. Hun er en posterpike for neo-nazismen. Moni ,og kjæresten Erik, er selve bildet på sunn, norsk, arisk ungdom i propagandafilmer for partiet. De har også blitt beordret til å være et par utenfor filmlerret og skal gifte seg ved sommersolvervfesten. De har selv ingenting de skulle sagt, staten bestemmer hvem som skal gifte seg med hvem for å sørge for at barn blir ”rene”. Monika har, til tross for å være foreldreløs, klart seg godt, mye på grunn av sin onkel Heinrich.  Men noen problem har hun. Hun er frustrert over opptøyene og voldsbruken til ”de røde”, opprørere som ikke forstår hvor godt Norge blir styrt, og hun har mer enn et snev av ”flink pike”-syndromet, en følelse av å ikke strekke til. Og nå som bryllupet nærmer seg innser hun at hun kanskje ikke er stormforelsket i Erik. Hennes mentor fram mot bryllupet, en ekkel type kalt Henry Rinnan, er dessuten overdrevet interessert i henne. Dette problem ja, men det aner oss at det finnes mye verre problem i dette neo-nazistiske Norge.

For Monika begynner problemene for alvor da hun møter den store kjærligheten på Legevakten der hun jobber som en del frontsøster-opplæringen sin. Det har igjen vært gatekamper og sårede fra begge sidene dukker opp. Det blir kjærlighet ved første blikk da hun treffer Hans, som er ”rød”, kommunist. Den første halvdel av boken er en slags nazistisk Evi Bøgnenes-bok med hemmelig svermeri og forbudt kjærlighet.  Monika tviler på sin kjærlighet til Erik, undertrykker sine sterke følelser for Hans og prøver å unngå sleske Henry Rinnan. Så rundt side hundre løsner det. Monika, spionerer på sin kommende mann og en fin liten tvist dukker opp. En tur til Bergen på leting etter sine familierøtter gir Monika en støkker, så eksploderer det i Oslo. Sløret blir revet bort fra øynene til Monika, dermed og deg som leser.  Grusomhetene som skjer i Heinrich Himmler sitt rene og ariske Norge kommer fram. Det blir tettpakket, åndeløs spenning, Monika har ryggen mot veggen, finnes det en utvei?

Kontrafaktiske bøker er bøker der hendelser i fortiden ikke endte som de gjorde i virkeligheten. Boken begynner med to knappe sider som forklarer hva som skiller Jon Ewo sitt 1957 fra vårt 1957. Forrige bok, 1920, var satt i en tid som det ikke var mye skrevet om, det føltes friskt, dette scenarioet har ikke den samme originaliteten som forrige gang. Andre verdenskrig er det laget utallige filmer, spill og ikke minst bøker om. Igjen er det knapt med beskrivelser, forrige bok løste det med å være uten dødpunkt, her er det noe stillestående de første nesten hundre sidene. Men det gjør de siste hundre sidene enda mer spennende.

Det slo meg og hvordan dette 1957 føles som det ekte 50-tall. Det var og knallharde krav om å innordne seg i etterkrigstiden, og mange fikk føle en hard hånd, som kommunistene, rom-folket, homofile med mer. Det var aldri så galt som her, men forskjellen i boken ikke så stor som jeg kanskje ville ha trodd. På den annen side har Monica som forteller ikke hele oversikten, så at det finnes flere grusomheter gjort av Stor-Germania som vi ikke blir fortalt hersker det ingen tvil om.

Les utdrag fra boken her:

 http://issuu.com/cappelendamm/docs/1957_av_jon_ewo?mode=embed&layout=http%3A%2F%2Fskin.issuu.com%2Fv%2Flight%2Flayout.xml&showFlipBtn=true

Boken er med i årets txt-aksjon, den er 191 sider langt og er gitt ut av Gyldendal forlag.

Forfatteren selv om sin feelbad-trilogi: http://ubok.no/blogg/forfatterblogg-nar-helten-er-klint-opp-i-et-hjorne.
Les om tredje og siste bok her: http://ungdomsboka.blogspot.no/2015/12/1992-av-jon-ewo.html
 

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Easy av Tammara Webber

Det er lett å forelske seg, men tungt å få knust hjertet. Og det er overhode ikke lett å glemme det som skjedde i mørket i parkeringshuset. Jacqueline får en vond start på sitt første år på college.

Jacqueline, kalt Jackie, begynner på samme college som highschool-kjæresten Kennedy. Han har ambisiøse planer, hun har lagd sine musikerplaner tilsides for å studere sammen med ham. Så, kort tid etter studiestart, slår han opp. Jaqueline sin verden raser sammen, hun glemmer studiene, hardest går det utover sosialøkonomistudiene, et fag de skulle ta sammen. Etter to nye uker er hun klar for å møte ham og verden igjen. Så blir hun forsøkt voldtatt av en rival av Kennedy. Heldigvis dukker en fremmed opp og redder henne, og får henne hjem. Sjokkert og rystet velger hun og ikke å anmelde det til politiet, hun vil bare glemme hendelsen. Men så lett er det ikke.

Jacqueline er langt nede, dette er hennes kamp for å få tilbake et normalt liv. For det lysner, sosialøkonomistudiet er ikke så verst, og bak henne sitter hennes redningsmann Lucas, og nå får hun sett at han er ganske kjekk. Hun får også en hjelpelærer i faget, Landon, som er vittig og sympatisk, i alle fall i e-postene han skriver, hun har ikke tid til å møte ham ansikt til ansikt. Kan noen av disse to være den som gjør henne trygg på verden igjen, og at hun kommer over Kennedy?

Voldtekt er noe av det groveste som kan gjøre mot et annet menneske, det kommer kanskje litt i bakgrunnen her. Men på den annen side kan ikke en fæl hendelse skygge for resten av livet. Jaqueline prøver å komme seg videre, i livet og i kjærligheten. Og videre kommer hun. Hete blikk blir til hete møter. Det blir sagt at gutter bare ser på utseende, vel, Jacqueline og venninnene er jammen ikke hakket bedre, det er mye beundring av kjekke menn i denne boken. Og mye, mye drama.

Denne er for de eldre ungdommene, med bannskap, sex og noen veldig vonde episoder. Kanskje er den aller mest for jenter som synes guttene på sin egen alder er barnslige og lurer på hvordan det er å være voksen. For som det viser seg, det er ikke bare kjekt og ha fullt ansvar.

Den var veldig amerikansk denne boken. På en måte er det greit, det gjør at den er lett å komme inni, på annen side føles det som noe du har lest eller sett før.

Boken er med i årets txt-aksjon, den er 333 sider langt og er gitt ut av Gyldendal forlag. Du finner den som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Katakombens hemmelighet av Tom Egeland

”Robert vaklet videre. Lyset fra lommelykten skar gjennom mørket. Knærne dirret. Grus knaste under skosålene. Lysstrålen sveipet over steinvegger og buede tak. Gapende hodeskaller stirret på ham fra steinhyllene der de døde hadde ligget siden de ble stedt til hvile for så lenge siden. Han ville ikke se på dem. Ville ikke møte blikkene fra de tomme øyehulene. Det var som de døde stirret tilbake.”

Legg igjen din fornuft og la deg rive med i denne viltre fortelling om fortid, nåtid og kanskje en mangel på fremtid. Her får amuletter, gjenferd og hemmelig munkeordener fritt spillerom. Ferden går fra Romas katakomber til vikinggraver i Norge med en profeti som spår verdens ende hengende over hodet.

Det handler aller mest om Robert på 14 år. Når boken begynner er han sammen med sin arkeologmor på utgraving i Norge, der de finner et mystisk smykke som viser de videre til en hittil ukjent katakombe i Roma. Her finner Robert spor til en gåte som uløst kan true hele verden, her treffer han ukjente, både venn og fiende. resten av boken er en heseblesende jakt på sannheten.

 Robert er en kapabel ung mann. I denne fortellingen er han fotballkaptein, hobbyarkeolog, historiker, etterforsker og enda til åndemaner. Det handler også litt om en munk fra en urgammel og ukjent munkeorden kalt Herrens Hunder. Og det er noen få, men skikkelig skumle, sider om Suzy Lee, sjefsastronom, som oppdager noe forferdelig er i ferd med å skje.

Som enhver spenningsbok rettet mot et ungt publikum går det unna her.  Mange korte kapitler og avsnitt som sammen utgjør en lang spennende fortelling. De pausene du får er bilder av symbolene det er snakk om og de mange små faktabokser som forklarer ord og begreper som ikke er dagligdagse. Du står altså i fare for å lære noe. Historien er godt skrudd sammen og det hele er en glede å lese. Tom Egeland er kjent som den norske Dan Brown. Han skrev om det samme som det Da Vinci koden handlet om, bare før den, i hans bok Sirkelens Ende. Dette er hans første ungdomsbok.

Boken er med i årets txt-aksjon, den er 243 sider langt og er gitt ut av Gyldendal forlag. Du finner den også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Den onde arven av Thomas Enger

”Det er mange spenningstopper, og derfor forventer du at det etter hvert vil bli kjedelig, men tvert imot blir det bare mer og mer spennende for hver spenningstopp. Du bare fortsetter og lese og mister helt tid og sted, og alt som har med omverdenen å gjøre. Du blir slukt inn i en verden full av mystiske og merkelige hendelser som får deg til å grøsse!”

Sol Pauline Hansen (Skole: Kila skole, 9A)

-          Fra kommentarfeltet til Uprisen sine hjemmesider

Vi befinner oss i Holloway, nærmere bestemt på en fraflyttet gård kalt Woodsview like utenfor denne småbyen. Her bor 16 år gamle Julie sammen med sin farfar. Hennes far forsvant sporløst like etter hun ble født, og hennes mor har vært innlagd på sykehus siden det. Livet har vært hardt til nå, de er fattige og hun mobbes på skolen. Etter en ekstra kjip dag på skolen skulker hun neste dag og drar heller inn i Uhuriaskogen som gården ligger ved siden av. Der inne blir hun dratt mot et rødt lys, med “lange, dansende tråder” over himmelen. Hun finner en eske som pulserer med dette røde lyset. Det hun finner i esken forandrer alt for alltid.

Tvillinger, magi og arv. Mystiske krefter, onde hensikter, gode intensjoner. Overfall, kidnappinger og ikke minst, mørke, mørke familiehemmeligheter. Det skjer mye her.  Boka virker ganske filmaktig med bruk av engelske navn, korte kapittel nesten som scener og de stadige spenningstoppene. Kanskje det er en av grunnene til at den vant Uprisen. Ungdommens egen litteraturpris, stemt fram av ungdommen selv? Det stiller uansett meg i dårlig lys at jeg ikke ble særlig begeistret. Men her er i alle fall tre ting Ungdomsboka ikke likte med årets ungdomsbok 2014

1. Jeg ble ikke kjent med noen av personene.

- I denne boka er det avdekkingen av hemmeligheter som er motoren i historien. Det blir hele tiden avslørt nye sjokkerende hemmeligheter om Julie og hennes familie. Menneskene i historien er der kun for å få fram nye puslespillbrikker i mysteriet med Julies familie, folk her dør for å få mer dramatikk.

2. Det var ikke alt som hang sammen

- Boka består av en lang rekke dramatiske scener, men det virker som av og til det har vært så spennende å skrive at forfatteren ikke helt har hengt med selv. For eksempel gjemmer Julie seg for innbrytere i det gamle huset. Høyt oppe på en hylle ligger hun og hører farfaren bli forhørt og slått, men unngår selv å bli oppdaget. Neste kapittel henger hun plutselig utenfor vinduskarmen mens skurkene går ut. Hvordan kom hun seg dit? Og hvorfor?

3. De engelske navnene fungerte ikke for meg.

- Alle egennavn i boka, folk og plasser, har engelske navn, Det føles som en hvilken som helst tv-serie plass, uten noen form for særpreg. Dermed får jeg ikke helt tak på hvor vi er og hvordan det ser ut her.

Dette viser vel at skal ungdommen lese er det spenning, spenning og atter spenning som er tingen. Og det skal boka ha, den er tettpakket med nettopp spenning.

Boka er med i årets txt-aksjon, den er 347 sider langt og er gitt ut av Gyldendal forlag. Du finner den også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Så vakker du er av Brynjulf Jung Tjønn

Døden. Er det en ting som er sikkert er det at vi alle skal dø en gang. Ingen kjenner sin egen dødsdag, heldigvis. Det er ikke behagelig å tenke på, men det kan være greit å bli påmint det. Henrik som snart er ferdig med 10. klasse blir påmint det daglig etter at onkel Simon flytter inn til Henrik og mora. Onkel Simon er sjuk, kreftsjuk, og selv om han ikke kjenner sin dødsdag vet de alle at han ikke har lenge igjen.  Onkelen har og vært som en far, som en storebror for Henrik, og det er vondt å se ham så sjuk.

MEN! Dette er en bok som klarer det å ha to tanker i hodet på en gang. Eller kanskje to følelser i hjertet blir mer riktig? For mens onkelen ligger sjuk hjemme kommer Kjersti tilbake fra Roma. Kjersti som hvilte hodet på skulderen til Henrik i det som virker som en evighet før sommeren, Kjersti som skrev postkort fra Roma til han. Nå er hun hjemme, hva skjer nå? Det som skjer at vi får lys i mørket og en nydelig kjærlighetshistorie, like realistisk skrevet som den dystre dødskampen til onkelen.

Boka veksler mellom sommeren, som er nå, og forrige vinter, forrige vår og det hele ender med høsten. Årstider sier deg så mye uten å måtte bruke mange ord. Og det er tingen her, mye blir ikke sagt, men det skapes mellom deg og boka. Den får fram dine minner om for eksempel forelskelse og døden. Jeg har selv sett min tante døende av kreft på sofaen hos mine foreldre, det er vondt. Jeg har selv vært forelsket (og er det fremdeles), det er fantastisk.

Det er en glede med disse korte og kloke nynorskbøkene som dukker opp i ny og ne. Her blir det sagt mye med få ord uten at innholdet er lettygd. Andre slike bøker er:

Fuck off, I love you av Lars Mæhle: http://ungdomsboka.blogspot.no/2012/08/fuck-off-i-loveyou-av-lars-mhle.html

Bebe av Bente Bratlund: http://ungdomsboka.blogspot.no/2012/06/bebe-av-bente-bratlund.html

Saiko av Linn T. Sunne: http://ungdomsboka.blogspot.no/2011/09/saiko-av-linn-t.html

Så om du MÅ lese nynorsk, eller har LYST å lese nynorsk, så er dette et utmerket valg.

Boken er med i årets txt-aksjon, den er på 114 sider og er gitt ut av Cappelen Damm forlag. Du finner den som ebok i ebokbib,

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Alt jeg sier er sant av Lisa Bjärbo

Om å droppe ut av skolen

Om å miste noen.

Om å finne noen.

Om den første gangen

Om å bli litt voksnere.

“Alt jeg sier er sant” er en bok som ikke gir alle svarene, men den stiller jammen mange gode spørsmål. Hovedpersonen Alicia er 16, snart 17, og mener hun har alle svarene. Trenger hun hjelp, vel, så har hun sin mormor:

“Jeg har skjønt at det finnes ulike metoder for å håndtere vanskelige situasjoner. Noen mennesker diskuterer med seg selv, skriver lister, stryker over, krysser av. Andre drikker sprit, doper seg og skjærer seg i håndleddene. Selv går jeg til mormor. Det fungerer ganske bra, det også”

Alicia mener hun er skapt for “stordåd”, og da nytter det ikke å sitte på videregående og skusle vekk livet. Så hun dropper ut av skolen. Da blir det trøbbel med skole og foreldre så Alicia får seg jobb på kafe og flytter til sin mormor. Det blir en høst med store følelser, gode og vonde, alt fortalt av en herlig breial jente.

Selvtillit er noe vi alle ønske vi hadde mer av, vært litt tøffere, hatt litt mer mot. Alicia har mer enn nok selvtillit, hun breier seg såpass ut at hun kanskje glemmer å høre andre. Hennes problem, hennes tanker, hennes liv tar så stor plass at det ikke er rom igjen til andre. Men det er først og frem litt kjekt å få ta del i et liv der hovedpersonen virkelig har tro på seg selv, det er mye futt i denne jenta.

Ikke alle kjenner besteforeldrene sine. For noen er farmor og farfar noen ukjente ansikter på gamle bilder, for andre er mormor eller morfar noen de av og til må på besøk til på gamlehjem. Men for noen er de den perfekte allierte mot foreldre, en som kan forstå dem, har tid til dem og ikke minst, har et godt grep på foreldrene deres. Mormor til Alicia er en sånn, det er lett å se hvor Alicia har selvtilliten fra. Hun er tøff, og når Alicia krangler med foreldrene, som er ca. alltid, er mormoren god å ha å snakke med. Mormorer. De er tøffe gamle damer. Det var min mormor og. Men ingen, selv ikke tøffe mormorer, lever evig.

En morsom tristbok. En alvorlig gladbok. En bok om livet med en hovedperson som er frittalende og rett på. Veldig verdt å lese, om du ikke tror meg kan du selv lese utdrag her:

http://issuu.com/cappelendamm/docs/alt_jeg_sier_er_sant_blaibok?e=0

Boken er med i årets txt-aksjon, den er 231 sider langt og er gitt ut av Cappelen Damm forlag. Du finner den som ebok i ebokbib

Gjesdal folkebibliotek

Bjørn Veen