Forelskede & andre bortkomne av Johanna Lindbäck

Å forelske seg er helt fantastisk, bare synd du ikke kan velge hvem du forelsker deg i.

Det er begynnelsen på sommerferien. Julia er akkurat ferdig med 10. klasse og sitter i bilen på vei ut til sommerhytta. Det har alltid vært sånn, tur med familien til feriehytten i skjærgården når skolen er slutt. Men to ting har forandret seg siden sist. Bestevenninna Karin er ikke med og Julia har fått seg kjærest. Disse to tingene henger nøye sammen. Så Julia har ikke noe imot flere uker med familien uten mobildekning, hun trenger denne tenkepausen.

Rasmus og moren hans har sin første dag på leid hytte i skjærgården. Endelig ute av storbyen og bygården under oppussing, nå venter tre uker med, noe? Rasmus har aldri vært på hytteferie før og er usikker på hva han skal gjøre. Rasmus har det helt greit i hverdagen, men når han tegner, da har han det fantastisk! Han er en bygutt og er noe skeptisk til denne turen, men moren gleder seg sånn, så han prøver å gjøre henne fornøyd.

Så treffer Julia Rasmus, og Rasmus Julia, og sommerdagene blir perfekte. Julia får ikke så mye tid til å tenke, Rasmus får masse inspirasjon til tegning og alt er flott. Sommer, sol og hjerter som slår. I sommerferien settes hverdagen på pause, men en dag må de hjem til det som venter dem, hva skjer mellom dem da?

Tilbring sommerferien i Sverige i år, sammen med Julia og Rasmus. Forelskelse er fantastisk når begge er det, trøstesløst når bare en er det. De to forteller historien sin i annethvert kapittel, så du får høre begge sider. Det er ikke alle situasjoner som oppfattes likt, bøker er fabelaktige til slikt, å vise en historie fra flere sider. Her er også mye fint om hvordan vennskap forandrer seg etterhvert som du blir eldre.

Denne fine og kloke boken er på 293 sider, den er gitt ut av Mangschou forlag. Den er med i årets tXt-aksjon.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Utegym i minusgrader av Øystein B. S. Tjentland

Det finnes mange bøker om å begynne på 1. klasse på barneskolen. Det noen bøker om å begynne på ungdomsskolen (som 1000 dager). Men bøker om å begynne på videregående skole? De er sjeldne. Nå finnes det iallfall en.

På barneskolen gjør det ingenting om du ikke kjenner noen, unger er både skikkelig flinke til å ta kontakt og åpne for å få kontakt, så de finner hverandre lett. På ungdomsskolen har du ofte noen du kjenner fra før i klassen eller på skolen. Men videregående, da kan du fort bli stående alene. Ingen liker å bli stående alene. Denne boka handler om å begynne i 1. klasse videregående skole. Paul, 16 år, ny i byen, ny på skolen. Mor engelsk, far norsk, en ung mann med skilte foreldre og ingen “special skills”. Hvordan skal dette gå?

Denne boka er mer hjerte enn hode. Tittelen “Utegym i minusgrader”, den gir mer en reaksjon enn en mening. Så boka viser mer hvordan ung voksen føles enn forteller hvordan det gjøres. Fortellingen er ikke så viktig. Utenom skolestart handler det om å ha nyskilte foreldre, om å få sjans på drømmedama og en absurd sjekkekonkurranse. Å lese boka var som å være ung voksen på en ny plass, med nye mennesker og med ønskene vi alle har: Å passe inn og å bli sett. Det er flaut, rotete, kjedelig, men også veldig morsomt og sjarmerende. 

Prøv selv, her er hele kapittel 26:

Kapittel 26 - SkriftegnålEtter daten tenkte jeg mye på at det var noe naturstridig over det hele. Det rimte ikke. En laus likning som ikke skulle gå opp. Skillsmissebarninnflytter uten special skills dater, og blir kysset av overjordisküberdritfin dame med alle skills i verden. Det er urealistisk, ingen opplagt match, snø i juli lissom. Men noen ganger funker det som ser rart ut ved første øyekast. Vi er sjokolademelk med havsalt, vi er pølse i vaffel, vi er pepperkaker med blåmuggost, jeg vet ikke, vi er utegym i minusgrader. Noen ganger klaffer det som virker som umulig, noen ganger lykkes det for taperen som tar sjansen når den byr seg eller hva det heter. I blant vinner underdogen. Jeg satt alene på rasteplassen. Selvtilliten kokte så intenst at jeg nesten ikke tenkte på at jeg også var dritredd.

Det er skrevet fra en gutt sitt perspektiv, det er det ingen tvil om. Så gutter kjenner seg fort igjen og jenter! Følg med, her får dere et lite blikk inn i hodet til gutter. Det er mye rart som foregår der.

Du kan lese denne for å irritere læreren din, den er skrevet med et muntlig språk spekket med engelske ord som nok ikke er godkjent av Språkrådet.

Jeg ble spurt om å lese boka, sa ja, og fikk den tilsendt. Denne boka er gitt ut på Fair forlag, den er på 160 sider. Bøker gitt ut på små forlag er spennende å lese. De er råere og villere enn temte bøker fra etablerte forlag. Det lugger litt og stokker seg av og til, men det kler for så vidt boka.

Boka er ganske annerledes enn amerikanske high-school-bøker, som det derimot finnes en del av. Som “Tims tragedie”, “Perfekt kjemi”.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Vei av Sara B. Elfgren og Karl Johnsson

Du tror kanskje du kjenner vikingene, mandige og ærerike. Du kjenner æsene, Tor (Thor fra Marvel teller ikke!), Odin, Frøya og de andre æsene. Og du ser for deg deres fiender jotnene, dumme, trege og slemme.  Vel, dette er en tegneserie som snur opp ned på det.

En kvinne blir funnet flytende i havet av et Langskip. Ombord er Prins Eidyr som leder en ekspedisjon som skal finne Jotunheim og erobre den. Mannskapet derimot begynner å tvile på lederen og bare Dal, prinsen sin dødelige livvakt, holder dem i sjakk. Da kvinnen viser seg å være fra Jotunheim utløses all frustrasjon, og snart er erobrerne skipbrudne i et fremmed land. Hva vet de egentlig om Jotunheim og de som bor der?

Vi vet mye om Jotunheim, om jotner, æser og andre fra vår gamle gudetro. Vi kjenner vikingene, stolte forfedre og ser dem for oss. Men det gjelder ikke i denne historien. Det er derfor vi forteller historier, for å se ting fra flere sider. Så det å gjøre mennene vakre og mer feminine er en måte å ta historiene om vikingene som vakre og forfengelige videre. Å gjøre damene til heltene spinner videre på sterke sagaskikkelser. Og det å gjøre Æsene til de slemme og Jotnene til de snille, vel det er nytt, det er en kul tanke.

Men, det er jo ofte et men når det vanlige verdensbilde veltes. Det kule med Æsene, med hele det norrøne verdensbilde, er jo at de ikke bare er en ting. Tvert om, selv om Odin er en grim skikkelse til tider, Frøya er forfengelig til det latterlige og Tor kan være ganske dum er også Odin en bekymret gud, Tor en rettferdig gud og Frøya omsorgsfull. Det er det som gjør historiene om Æsene så bra, de er som oss mennesker, på godt og vondt. I denne historien blir de bare GRIMDARK-slemme, og det gjør dem mindre interessante. Der Jotnene i sin nye takning som de snille utvider vårt syn på dem, snevrer den samme historien Æsene inn til en gjeng dumme og dårlige skurker.

Jeg leste tegneserier fra jeg var liten av. I mitt bibliotek, Bjerkreim folkebibliotek, var alle tegneseriene samlet en plass, fra “Donald” til “Inkalen”. Så jeg leste “Inkalen” av Jodorowsky som 10 åring og vel var jeg en sart sjel, men 10-åringer er ikke de den er skrevet for. Grunnen til jeg nevner det er at denne tegneserien inneholder masse nakenhet og knuste skaller, så den er for litt eldre ungdommer. Jeg likte godt at den ikke la to fingre imellom hverken i skildringer av flott sex, eller grusom vold. Det er kjekt med tegneserier som tar den helt ut og det gjør denne.

Liker du dette kan du like Sigfried-tegneserien:

http://ungdomsboka.blogspot.com/2017/10/sigfrid-av-alex-alice.html

Sara B. Elfgren skrev også Eldfors-trilogien, den er bra den!

http://ungdomsboka.blogspot.com/2012/05/sirkelen-av-mats-strandberg-og-sara-b.html

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Djevelen vil alltid finne deg av Lars Mæhle

“Woe to you, oh earth and sea

For the Devil sends the beast with wrath

Because he knows the time is short

Let him who hath understanding

Reckon the number of the beast

For it is a human number

Its number is six hundred and sixty six”

Djupt inne i Storskogen, i nordenden av Storsjøen, ligg ei bygd så liten at ungdomskulen består av berre tre stykkjar: Irmelin, Alex, og Onu. Dei tre er saman mest for det ikkje er andre ungdommar der, sjølv om både Uno og Alex drøymer om Irmelin.

Så kjem Familien Korp til bygda i sine rare, grøne kler. Regine Korp byrjar på ungdomskulen. Ho er lita, stille og snakkar ikkje, skriv berre små beskjeder på engelsk. I den fyrste skuletimen hennar kjem Seamus frå det lokale Sagbruksmuseet og fortel om ei grotte i Storskogen tilknytt mange segn og mytar, gode og vonde. Det har vore pilegrimsferder hit lange tider. Men mange har og frykta grotta, ho har vorte kalla Djevelens hole og det seies ho inneheld ei svartebok med instruksar om korleis Djevelen sjølve kan hjelpast tilbake til jorda.

-       For Gud har aldri gløymt denne staden. Den er tvert om hans mareritt.

Irmelin, Alex og forteljaren, Onu bryt forbodet om å gå til hola. Kva dei finn der inne og kva konsekvensar det får? For å få vete det må du lese boka.

Til ei lita isolert bygd flyttar ein merkeleg familie med ei gravid mor og ein spådom at Djevelen skal kome tilbake. Det er så skrekkfilm dette og det er ein god grøssar. Eg likar bruken av naturen, korleis det kjennes aude. Ingen kjem å hjelpar deg her, du må klare deg sjølve. Alle som har vore ute åleine i mørke langt frå folk vil kjenne att redsla:

“Etter kvart blei stien så attgrodd at vi måtte brøyte oss fram. Motet mitt frå berre få minutt sidan var som blåse bort. Dei bladlause greinene fekta som veivande fingrar. Gjorde det vanskeleg å puste. Kvist og flis. Susande sveip. Tett. Skodde. Dryss av yr. Alt sausa saman.

            Vi bana oss vidare, stadig lengre inn i tettvaksen krattskog, gjekk og gjekk, føtene stampa mot grus og prikkregnet stakk, og greiner og buskas trengde seg mot oss frå alle kantar.”

Men det vert ikkje betre med folk rundt seg for heile bygda kjennes truande, folket som bur der opplevast merkelege. Du får ikkje ro, du kan ikkje stola på nokon. Kven er dei gode? Kven er dei vonde? Kan dette gå godt?

Eg tenkte på “The number of the beast” når eg las denne. No er denne songen trollgamal, men historia kjentes og gamal ut, ikkje utdatert, meir at den kunne vært sann. Frykter de djevelen? De bør dykk!

Boka er gitt ut av Samlaget. Ho er på 198 sider, du kan og lese ho som ebok i Ebokbib og er med i årets tXt-aksjon. https://txt.no/bokliste-for-txt-aksjonen-2019-20/

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Smadra av Brynjulf Jung Tjønn

“Ho slår.

Først ein gong.

Så ein gong til.

Eg dreg handbaken over munnen.

Eg klarer ikkje skilje kva som er tårer,

og kva som er blod.

Ho plar slutte no.

Når eg græt, skjønar ho at det er nok.

Eg ser på henne.

Dei mørke auga.

Snart vil ho snu seg og gå.

La meg vere i fred.

Men så slår ho igjen.

I magen.

Eg sig saman.

Klarer ikkje puste.

Når eg dett, blir det heilt stilt.

Og i all stilla, medan eg prøver å få tilbake pusten,

tenker eg:

Dette har mor aldri gjort før.”

Dette er fyrste side i boka om Oda som har ei mor som slår. Kva kan eg seie? Det er vondt å lese om ei jente som saknar den mora som strauk ho over håret og kviskra fine ord, men som no slår. Det er vondt å lese om fortvilinga til Oda, mora si sjukdom og ein far som ikkje forstår. Men Oda har ein bestevenn, Milad, som og har opplevd fæle ting. Kanskje det er håp?

Og eg som forelder tenkjer med gru på alle tankar eg har hatt når eg har vært stuptrøtt og maset frå ungane så altfor mykje. Ikkje alle tankar trenger seiast, og enno viktigare, ikkje alt tankar må gjerast. Det er ALLTID den vaksne sin feil om noko vert gjort mot barn og unge som ikkje skal gjerast mot barn og unge. Den vaksne er nettopp det, vaksen, og skal ta dei rette vala.

Boka har korte setningar med mykje luft. Ho let deg pusta sjølv om historia er mørk og tung.

Tjønn har skreve fleire korte, såre bøker, som «Så vakker du er». Boka er utgitt på Flamme forlag, er på 112 sider, kan og lesas som ebok i Ebokbib og er med i årets tXt-aksjon. https://txt.no/bokliste-for-txt-aksjonen-2019-20/

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Krüger og Krogh – Spøkelseståken av Ronald Kabíček, Endre Skandfer og Bjarte Agdestein

Myter: Fortellinger fra en fortid så fjern at vi i dag bare ser skygger av det folk trodde på for lenge siden. Hvor kom mytene om for eksempel drager fra? Historier om drager finner du mange forskjellige steder, også Oslo.

Vi befinner oss i en ikke så fjern fortid: Oslo høsten 1964. Jacob Krüger og Otto Krogh, spesialetterforskere, blir kalt ut av AFMA (Avsnitt for mellemliggende anliggende) for å undersøke mystiske hendelser på kirkegården til Gamle Aker kirke. Har de døde våknet? Er det djevelen som danser i berget? Er det kultister som er på ferde? Bli med på nye eventyr med den dynamiske duoen Krüger og Krogh!

Dette er bok 2. Forrige gang, i Brennpunkt: Oslo http://ungdomsboka.blogspot.com/2015/06/kruger-og-krogh-1-brennpunkt-oslo-av.html var det en sak med fantastiske dippedutter. Denne gangen er det mindre håndgripelig: Det handler om det okkulte og gamle myter. Altså litt mindre James Bond og litt mer Indiana Jones. Noen drypp fra hverdagsliv er det også funnet plass til, Krüger finner nemlig ut at det å være hemmelig agent og samtidig ha et forhold aldri har fungert, det er en grunn til James Bond alltid har nye damer.

Dette er en tegneserie du kan lese mange ganger. Først for den spennende historie, så for å nyte tegningene, også en tredje gang for å nyte alle de flotte detaljene fra et Oslo i 1964. Du kan, men må ikke, lese bok 1 før denne.

Boken er med i årets tXt-aksjon. https://txt.no/bokliste-for-txt-aksjonen-2019-20/

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS: Den beste opprinnelsehistorien jeg har lest om dragen er at den er en overlevning fra våre forfedre, da menneskeheten bare var små aper på savannen i Afrika en plass. Tennene til store kattedyr, vingene fra rovfugler, og skjellene til slangen, de verste fiendene, smeltet sammen til vår verste fiende: Dragen.

Isla Bonita av Terje Torkildsen

Dette kunne ha skjedd kven som helst, det kunne vært deg.

Carlo er 16 og er på sommarferie på “Isla Bonita” med mor sin. Mora er biletkunstnar, faren veit ikkje Carlos kven er. Men han får snart vite det, mora er ei ærleg sjel etter nokre glas vin. Carlo får heldigvis tid for seg sjølve, og då dett han over fleire ting. Ei nydeleg, naken jenta som gjer yoga. Ein naken tyskar som ligg med kikkert ved nudiststranda. Ei vaksen flott dame som alltid joggar den same ruta. Ein spansk bar, The Champion, med ein tidligare surfar som eiger. Ein illsint danske. Isla Bonita har mange løyndommar, det vert fort farleg der for ein fyr som dett over ting.

“Carlo tek ein selfie med ølflaska og sender ein snap til eit par gode kompisar heime. Dette vil nok få dei opp av sofaen. Kva er det streite Carlo driv på med der nede på Kanariøyane? Sit han og pimpar øl midt på lyse dagen? Kvifor har han eit stort skrubbsår i panna? Dette kan få dei til å tru at han faktisk er på ein kul sydenferie.”

Ein sommarferie går galt. Men det er aldri så galt det ikkje er godt for noko. Det er lett å kjenne seg igjen i Carlos, og handlinga er truverdig til tross for så mykje som skjer her. Dette er ei god historie for deg som har byrja å kika på jentene og slutta å høyre på foreldra. Lite daudtid, masse handling. Må du lese ei nynorsk bok i år, så kan du lese denne, då vert det garantert ikkje den siste boka du les.

Boken er gitt ut av Samlaget. Den er på 192 sider. Du kan lese den som ebok i eBokBib

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS: Tittelen er og ein 80-talsslager. Om eg skal ha sangen svirrande rundt i hovudet kvar gong eg høyrer tittelen skal du det og: https://www.youtube.com/watch?v=zpzdgmqIHOQ

Sadie av Courtney Summers

“For noen mennesker består framtiden av muligheter. For andre er den bare tid man har i vente, og der jeg bodde, var den bare tid. Du kaster ikke bort energi på å prøve å beskytte den. Du prøver bare å overleve til du en dag ikke lenger gjør det.”

Før du begynner på denne, la meg si deg dette: Denne historien er så nær virkeligheten at det er ikke sikkert alt går godt, og det er ikke sikkert at du får vite hvordan alt går til slutt. “Og den begynner, som så mange andre fortellinger, med en død jente”: Dette er historien om Sadie sin jakt på lillesøsteren Mattie sin drapsmann, og det er historien om West McCray sin jakt på Sadie.

Sadie sin mor er altfor ung når hun får Sadie, og hun er narkoman. Sadie vokser opp i en “trailerpark” uten noen som ser henne eller er glad i henne. Så når lillesøsteren Mattie kommer til verden får Sadie noen å elske. Det ender med at moren stikker, og de to jentene vokser opp med en fillebestemor i en campingvogn. Det er ikke en uvanlig skjebne dette, det er mange som ikke får leve ut den amerikanske drømmen i USA. Men så blir Mattie drept, og politiet finner ikke ut av noen ting. En knust Sadie setter seg ett mål i sitt heller miserable liv: Hun skal finne drapsmannen.

Tre måneder senere følger vi West McCray sin jakt etter en savnet Sadie. Det er fillebestemoren, May Beth Foster som tar kontakt:

MAY BETH FOSTER [PÅ TELEFON]:

Dette er May Beth Foster. Joe Halloran fortalte meg at du er en som bryr deg

WEST McCRAY:

Det hadde ikke vært noen nevneverdig utvikling i Mattie Southern-saken, ingen mistenkte var knyttet til forbrytelsen. Etterforskningen lot til å ha stoppet opp. Men det var ikke derfor May Beth kontaktet meg.

MAY BETH FOSTER [PÅ TELEFON]:

Du må hjelpe meg.

West McCray lager podcast, og forteller om sin jakt på Sadie gjennom intervju med de som har truffet henne og oppsummeringer på hva han har funnet.

Disse to historiene blir fortalt annethvert kapittel. Den ene med replikker (det fungerer kjempebra, snart så “hører” du det du leser), og den andre med Sadie som forteller om sin jakt. Den ene er for tre måneder siden, den andre er nå. Finner Sadie drapsmannen? Og finner McCray Sadie?

Denne dramatiske historien vil kunne gripe både unge og voksne. Det er en historie som gir deg følelsen av å være med å oppklare en kriminell handling som du får fra “true crime”-podcaster. (Her er podcasten laget til boka på engelsk: https://us.macmillan.com/podcasts/podcast/the-girls-find-sadie/

Dersom noen har sett “Winters bone”, kanskje nå mest kjent for hovedpersonen, Jennifer Lawrence fra “Hunger Games” så kjenner de igjen stemningen fra den i denne historien. Den er dramatisk, hard, kald og skjør.

Boken er på 340 sider, gitt ut av Aschehoug. Denne finnes også som ebok på Ebokbib

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek