Yousef går første år på videregående, fotolinjen. Der har han havnet på
kant med læreren og han sitter for det meste med hetten på, musikk på øre og
sier ingenting.
Hjemme hos mor blir tonen mer og mer anstrengt, moren maser og klager konstant. Storesøster har allerede blitt flyttet ut av barnevernet og Yousef blir påminnet hele tiden at det kan skje han også. Han kjenner ingen der de bor nå, og han føler han mister kontakten med de gamle kompisene på Stovner.
En høst i Yousef sitt liv, noe går galt, noe går godt, og noe går over.
Neda Alaei som skriver jobber også i barnevernet, så det føles ekte dette. Og det er så flott skrevet!
Om boken var en person ville den se farligere ut enn den er.
Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek