Sorg. Ikke bare skaper den en avgrunn inni deg. Den skaper en avgrunn rundt deg, folk holder avstand.
Det er 2. klasse videregående, det er mai, varmt og snart sommer. Planlegging til russetiden er i gang. Det er nå livet skal leves. Men ikke for Jakob. Jakob valgte å avslutte livet sitt. Igjen sitter bestevennen Lucas, som også har mistet livet sitt. Sitt liv med bestekompisen, sitt liv som normal. Alt er nå svart.
En annen plass i byen sitter Emma, eks-kjæresten til Jakob som ble dumpet for en måned siden og vet ingenting før en video dukker opp av en ung gutt blir gravlagt.
“Jeg leser: Tåsen. Jeg leser: selvmord. Og jeg tenker Jakob.
Hvorfor gjør jeg det?”
I noen varme vårdager følger vi disse to. Begge lurer på så mye med Jacob, tomrommet etter ham er så stort, også i fortellingen. Alle spørsmålene, alle tankene, alle følelsene har rot i at Jakob ikke lenger er her. Gjennom disse dagene får vi sett sorg på sitt styggeste, vondeste, men også hvordan det kan bli bedre på tross av alt, hvordan det kan være håp, uansett.
“Han bryter kysset og ler høyt. Det er første gang jeg hører latteren hans uten at den virker falsk og trist. Den høres ut som sommer, høres ut som lørdag, høres ut som noen som sier dette skal gå bra uten å bruke et eneste ord.”
Boka er på 203 sider med mye luft. Den kan lånes på ditt bibliotek, den kan lånes som ebok eller lydbok på Bookbites. Boka er en av fem nominerte til Uprisen 2025: Aldri bedre | Foreningen les
Les gjerne hans andre to bøker, “Dette blir mellom oss” og “Litt redd bare” https://ungdomsboka.blogspot.com/2022/03/to-bker-om-psykisk-helse-litt-redd-bare.html
Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek